Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Domestic

Antretyen avek Sekreter Zeneral pour Lenstiti Nasyonal pour Kiltir, Leritaz ek Lar Sesel, Msye David André   |30 September 2023

Antretyen avek Sekreter Zeneral pour Lenstiti Nasyonal pour Kiltir, Leritaz ek Lar Sesel, Msye David André   

Msye David Andre

«En nouvo lapros kot i konsern prezervasyon e promosyon kiltir, lar ek leritaz kiltirel Sesel »

 

Sete le 23 Oktob 2021 ki Prezidan Larepiblik Sesel, Msye Wavel Ramkalawan, ti ofisyelman lans Lenstiti pour Kiltir, Leritaz ek Lar Sesel (Lenstiti Kiltir) konman sa antite endepandan ki responsab pour travay lo bann polisi, e osi asir prezervasyon, proteksyon, promosyon e lapresyasyon leritaz kiltirel Seselwa.

Sa lenstiti i egalman responsab pour promot drwa ek laliberte lekspresyon, kree en lanvironnman favorab e akseptab pour devlopman e zouisman kiltir Seselwa, ensi ki bann valer lidantite Kreol.

I osi annan sa manda pour konsey Gouvernman lo bann polisi an relasyon avek kiltir, leritaz ek lar Sesel pour asir prezervasyon ek lidantite nou kiltir. Lenstiti Kiltir i osi la pour ankouraz lekselans e inovasyon artistik, pour maksimiz valer ekonomik, ensi ki repitasyon pei.

I osi promot korperasyon enter-kiltirel lo nivo nasyonal e enternasyonal dan domenn kiltir, leritaz ek lar Sesel.

Dan sa antretyen ki swiv, Sekreter Zeneral sa lenstiti, Msye David André, i donn plis detay lo manda ek fonksyonnman Lenstiti Nasyonal pour Kiltir, Leritaz ek Lar Sesel.

 

Kestyon: Ki rezondet Lenstiti Leritaz Kiltir ek Lar Sesel?

Msye David André: Mon ti a kontan konmans par dir ki sa lenstiti i en nouvo lapros kot i konsern prezervasyon, promosyon kiltir, lar, ek leritaz kiltirel Sesel.

Parey nou konnen, avan kiltir ti tonm anba en minister, e mon bezwen admet ki i annan bann keksoz ki’n al byen pour en serten moman, me par kont nou bezwen rekonnet ki i annan keksoz ki’n dezenere, kot kiltir ek lar pa’n neseserman ganny sa latansyon ki i sipoze gannyen.

Sa i prensipalman akoz en Minister i en lenstitisyon politik, e i ganny dirize par en Minis, ki en personaz politik ki ganny apwente par Prezidan. Alors, fodre nou konpran byen ki bann personaz politik zot annan bann azanda politik ki toultan pas an premye.

I’n ariv en moman dan nou listwar kot nou devret annan en nouvo mannyer fer dan lafason ki kiltir i ganny zere. Politisyen i vini, i ale, me kiltir i sipoze reste, e annan en kontinite.

Si nou pe senserman rekonnet ki Sesel dan son diversite i en pep Kreol, nou bezwen aksepte plennman tou sa diversite ki donn li sa idantite Kreol.

Se pour sa rezon ki nou’n apel nou moto ‘Gardyen nou leritaz’.

Sa lenstitisyon i endepandan avek son prop lalwa, en lot fason dir, i ki i en reform kiltirel.

I annan senk lazans ki tonm anba li ki konpri, Konsey Nasyonal pou Lar ek Lartizana, Lazans Kreativ Sesel, Konsey Nasyonal pour Resours leritaz Sesel, Lakademi Kreol Sesel, e finalman, Divizyon akizisyon, konservasyon, resers e akse a lenformasyon.

Lenstiti Nasyonal pour Kiltir in ganny gouvernen par sa bann lalwa swivan:

  • Konstitisyon Repiblik Sesel, Lartik 39 (1) i stipile ki, ‘Leta i rekonnet drwa tou dimoun pour pran par dan en lavi kiltirel, pour profese, promouvwar, zouir e protez bann valer ek koutim kiltirel Pep Seselwa dapre restriksyon ki lalwa i kapab prevwar e ki neseser dan en sosyete demokratik enkli…’
  • Lartik 3(2) ki leta i antreprann pour pran mezir rezonnab pour asir prezervasyon leritaz ek valer kiltirel Pep Seselwa.

Akt 43 pour Lannen 2021 i lalwa ki defini klerman rol ek fonksyon Lenstiti Nasyonal pour Kiltir. Plizyer seksyon dan sa Lalwa i dekrir rol ek fonksyon sak antite ek bann lobzektif ki bezwen ganny realize vizavi promosyon, prezervasyon ek devlopman lalang, kiltir ek tradisyon Seselwa.

Manda sa menm Lenstiti Nasyonal i permet sak antite pour travay etrwatman avek lezot partener, minister, lorganizasyon ek sekter prive pour delivre bann azanda ek priyorite nasyonal ek enternasyonal, pour sit konman legzanp, Azanda 2063 ki met kiltir konman en moter pour asir en ledikasyon enklisiv e osi ledikasyon pour lavi. SDG goals i promouvwar Kiltir konman en zouti dan devlopman ekonomik soutenab atraver lanplwa ki bann lendistri kreatif e artistik i ofer.

Tou sekter ki’n ganny mansyonnen dan ‘Vision 2033’ (Towards a Sustainable and Inclusive Future – Vision & National Development Strategy 2019 – 2023) zot tret sa sis pilye ki baze lo eleman kitirel tel ki bann valer ek prensip partaze.

Kiltir Kreol i devret reste sa eleman ki ini tou dimoun, oubyen sa pon ki konekte nou ansanm konman en pep, e osi konekte nou avek lemonn eksteryer, kot nou bann akter, apard ki anrisir zot konnesans avek bann diferan devlopman dan sa domenn, a osi ganny sans pour promot nou kiltir atraver lemonn”.

 

Kestyon: Konman sa dimoun ki ansarz sa lenstiti, kwa ki ou kapab dekrir konman bann lakonplisman pandan son 2-an legzistans?

Msye David André: Premyerman, kreasyon sa lenstiti dan limenm i en gran lakonplisman. Lot lakonplisman ki nou kapab selebre pandan sa pti moman letan legzistans se Moutya, ki enn nou leritaz ki ti ganny enskrir konman enn bann patrimwann entanzib mondyal UNESCO an Desanm 2021. Sa ki enteresan ladan se ki lemonn in rekonnet ki Sesel i annan en leritaz sibstansyel, ki a en serten moman ti ganny enterdi. Sa pour mwan i profon, akoz Moutya, konman en keksoz ki ti enterdi, e ganny asosye avek en serten group dimoun dan nou sosyete, i sanmenm sa ladans ki’n ganny aksepte par tou Seselwa pe enport zot lorizin, e stati sosyal. Tou dimoun i santi zot konekte, e annan sa sans lapartenans.

Sa i en keksoz tre for ki kapab anmenn tou dimoun ansanm.

Zis mazinen, en keksoz ki ti ganny enterdi, konmela i premye keksoz ki ou war letan ou antre dan biro Prezidan, ki sa menm landrwa kot lalwa ti ganny fer pour enterdi li. Pour mwan, sa i en keksoz ki senbolikman for.

Sa sans lapartenans ki kiltir Seselwa i anmennen i pas par lao tou nou bann diferans ek fason panse, e fer.

I osi annan ban lakonplisman fizik, tel ki nou Bibliotek Nasyonal ki’n ganny repare e byento pe al re-ouver, ensi ki re-devlopman artizanal kot bann artizan ek prodwi artizanal pe pli ganny valorize.

Nou’n termin e pibliy nou diksyonner Kreol ki pou ede fer lemonn konn plis lo nou lalang Kreol, anmenmtan ede dan bann resers pour valoriz lalang Kreol. I’n osi annan aktivite Bazar Domaine, renovasyon e re-ouvertir restoran Vye Marmit ek lakaz Roza kot Domaine de Val des Près, e lansman nouvo prodwi ‘Grandma’s Savoire-faire’. Nou’n lans nou ‘Identity Passport’, fer louvertir Galeri Domaine ek Mize Koko, renovasyon e re-ouvertir Teat Nasyonal, pibliy 8 liv kiltirel e prodwi 5 progranm kiltirel odyo vizyel, lans nou e-book ek ‘eplebyen’ , louvertir en kafe kot Mize Nasyonal, lans nou fon nasyonal pour kiltir apele ‘Seychelles National Culture Fund’, lorganizasyon ‘Seychelles Biennale’ ki’n vwar partisipasyon 44 artis, 27 etranze e 17 Seselwa. Nou pe kontinyelman partisip dan bann ekspoze enternasyonal kot bann nou artis lokal pe ganny loportinite pour partisip ladan, tel ki ‘Carousel Louvre’, ‘World Art Dubai’, ‘Biennale Venice’, ‘Mauritius International Art Fair’, ‘Indian Ocean Music Market’, ‘Craft Mella’ pour nonm serten. Nou’n osi reisi ganny de donasyon sibstansyel pour nou bann proze avek UNESCO ek International Fund for Culture Diversity (IFCD).

Nou bann akonplisman in osi vin atraver sa bon sinerzi ant nou lenstiti ek bann minister ek bann lazans kle dan gouvernman, pandan levennman Dubai Expo 2020. Sa i zis serten bann akonplisman ase sibstansyel ki’n pase anba parasol Lenstiti Nasyonal pour Kiltir, Leritaz ek lar Sesel pandan son preski 2-an legzistans.

 

Kestyon: Atraver ou lekspeyans, kwa ki ou pou dekrir konman bann defi ki Lenstiti Kiltir pe fer fas avek?

Msye David André: Dan tou keksoz ki nouvo, i pou toultan annan difilkilte, akoz sanzman i en keksoz ki inevitab dan tou son sans. Pa tou dimoun ki akey sanzman avek menm kalite latitid. Sanzman i en keksoz ki annan son kote pozitiv, me i osi annan son bann defi. I’n annan bann moman kot serten dimoun in santi zot konfortab dan en lanvironnman, e avek sa sanzman, zot in bezwen re-vwar zot fason fer, lafason vwar keksoz, e osi lafason ki zot reflesir. Konman en dirizan, i enportan ki ou annan sa abilite pour fer fas avek bann tel sitiasyon, e fer konpran ou tim lo ki direksyon nou pe ale, e ki mannyer nou bezwen travay ansanm pour anmenn sa rezilta ki nou anvi. Ou bezwen annan en karakter ki permet ou fer dimoun konpran ou, e osi konpran ki nou pe travay konman en lekip.

Mon toultan fer sa konparezon avek en lorkes senfonik kot i annan apepre 80 dimoun ki zwe plizyer lenstriman mizikal.

Me, parkont, i annan zis en sel dimoun ki fer tou sa bann mizisyen zwe ansanm, e sa i sa sef lorkes ki pa neseserman konn zwe sa bann lenstriman, me i anvi ki zot ganny zwe dan son globalite.

Alors, fodre tou manm lorkes i konpran ki direksyon zot pe ale.

I enportan alors ki nou fer tou nou bann travayer konpran sa, pour ki nou tou nou lo menm laliny, akoz si non, nou pa pou kapab konvenk dimoun andeor lo kwa ki nou pe sey akonplir.

Gradyelman, nou pe sirmont sa.

Nou osi annan serten defayans kot i konsern konvenk lezot lazans andeor pour annan sa sinerzi avek nou lenstiti pour asire ki nou kapab pli byen asimil nou bann progranm pour ki i annan plis lenpak lo nou popilasyon.

I osi annan sa mantalite, presizaman lo kote bann akter kiltirel, ki ekspekte lazans fer tou keksoz pour zot.

Kontrerman avek sa fason panse, lazans i la pour donn zot loportinite pour zot fer zot prop keksoz.

I annan sirkonstans kot lazans i kapa fasilit keksoz pour zot, par egzanp finans en proze, me alafen i enportan pour zot konpran ki sa i zot metye, e zot bezwen fer sir ki zot konn organiz zot.

Nou la pour kree lespas, e met divan dan zot lavwal, akoz nou anvi vwar kiltir Seselwa bouze.

 

Kestyon: An term milti-kiltirel, kote ou krwar kiltir Kreol i plase dan nou sosyete ozordi? Eski ou krwar i annan en konfli ant laliberte ek lidantite kiltirel ?

Msye David André: Ler nou koz lidantite kiltirel, i enportan ki nou konman Seselwa, nou konpran e nou konsyan ki nou oule dir par sa.

Bann zenn ozordi Sesel zot krwar ki tou sa ki sorti ayer i siperyer, e an fezan sa, endirekteman, oubyen enkonsyaman, ou pe perdi ou idantite Kreol.

Si ou get lalang Kreol, ou pa kapab koz an Kreol, e 90 poursan i an Angle. Sa, si nou pa fer atansyon, i pou detri sa fabrik idantite Kreol ki nou pe koz lo la. Si nou get lo lot kote, bann dimoun ki’n vin Sesel, annou dir pandan sa dernyen 15 a 20-an, zot pe annan tandans pour zot enpoz en fason viv, fason fer lo nou sosyete. Sa ki grav, se ki nou, nou pa pe konsyan sa. Nou pe krwar ki sa i akseptab. Nou pe soutir en bann keksoz e pratik ki pe ede pour dezener sa ki pour nou.

I tre enportan pour annan en bon lekilib ek balans. Sa ki pli efreyan dan tousala i ki bann dimoun avek pouvwar ekonomik i pran kontrol lasenn politik, e an fezan sa, pran kontrol lasenn kiltirel. Sa ki nou pe koz lo la ozordi lo Sesel konman en pep Kreol, i riske ganny efase. Legzanp i kler, e pa tro lwen avek nou, nou’n kapab obzerv sa arive. Sa, i en keksoz pour nou reflesir tre for lo la. Nou bezwen demann nou lekor si nou pe vreman met sa ki pour nou, nou lidantite kreol, annavan.

 

Kestyon: I’n annan demars pour re-organiz ledikasyon kiltir ek lar dan lekol. Dan ki fason eski Lenstiti pour Kiltir, Leritaz ek Lar Sesel i enplike ladan?

Msye David André: Dan prosesis ledikasyon en dimoun, i enportan ki i ganny en ledikasyon konplet, non pa zis sa bout akademik, ki nou apel kognitiv. I osi annan en bout devlopman kot nou apel ledikasyon emosyonnel, estetik ki enportan pour grandi, e apresye lezot keksoz. Lar in ganny  prouve ki dan ledikasyon zanfan, i en eleman ki devlop personalite ek karakter en zanfan, e osi enkilke en eleman disiplin dan li.

I annan sa kote emosyonnel e sansibilite ki ledikasyon artistik i anmennen dan devlopman en dimoun.

Lo kote lenstiti, nou’n siny en memoratwar avek Minister Ledikasyon pour re-lans progranm ledikasyon lar ek kiltir dan lekol primer, ki ti deza la avan, me ki’n dezentegre.

Zanfan i kontan sa bann aktivite ki donn zot en sans lakonplisman ek lafyerte.

I osi en loportinite pour sov bann zenn kont bann move lenfliyans.

Nou travay avek zanfan kot lenstiti in toultan en keksoz kontinyel. Nou annan klib edikasyonnel tel ki klib mize ki la pour plis ki 30-an, e klib leritaz ki pe kontinyelman ganny fer pour en 20enn lannen. I pa zis kote kot Mize, leritaz, Lakademi Kreol ek nou seksyon bibliotek, me osi kot Creative Seychelles ek NACC ki fer bokou aktivite ek latelye kontinyel dan bann letan vakans pour zanfan.

 

Kestyon: Ou kapab devwal en pe ou bann fitir vizyon pour sa lenstiti pour lannen 2024 e pli devan?

Msye David Andre: Vizyon Lenstiti Nasyonal pour Kiltir, Leritaz ek Lar Sesel i fondamantalman pour ki alafen 2025, nou’n arive vin en lenstitisyon ki kiltiv ekselans dan kad promosyon, prezervasyon e devlopman kiltir Sesel. Nou bi se pour war en pep Kreol ki fyer son idantite, osi pour vwar bann eleman an plas dan sosyete ki permet dimoun partisipe, epanouir e avanse, partaz sa avek lemonn, egalman pour devlop son bann atou, e abilite pour permet li grandi konman en imen ki konplet.

Nou konnen ki nou lorizin, nou fabrik, ki dan nou lanmen ozordi. Alors, ki nou fer avek?

Pti ki nou ete, nou annan sa abilite pour montre lemonn ki kiltir i sa lalimyer ki annan sa abilite pour anmenn lape, tolerans e respe anver tou dimoun.

Parey sa sitasyon i dir Kiltir i lalimyer lepase, dan nou lanmen ozordi, pour ekler nou fitir’.

More news