Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Fisheries and Agriculture

Bann fermye dan sid Mahé i eksprim konsern mankman travayer lo zot laferm |26 June 2021

Bann fermye dan sid Mahé i eksprim konsern mankman travayer lo zot laferm

Le de minis avek zot delegasyon lo enn bann laferm ki zot ti vizite yer (Portre: Louis Toussaint)

Minis pour Lanvironnman, Sanzman Klima ek Lenerzi, Flavien Joubert e Minis Lanplwa ek Zafer Sosyal Patricia Francourt ti fer en vizit kot bann laferm dan sid Mahé, prensipalman Au Cap.

Bi sa vizit sete pour ekout konsern bann fermye e ansanm rod solisyon pour ankouraz prodiksyon lokal.

Parmi bann konsern ki fermye in fer resorti se mankman travayer e konstrent relye avek pandemi kovid-19.

Ralph Hoareau, popriyeter de laferm – enn sitie Anse Royale e lot Au Cap – ti koz ek lekip Seychelles NATION lo Alph farm kot minis ti pe vizite a sa moman. Msye Hoareau i annan mazorite legim lo son laferm e i osi fer elevaz detrwa zannimo lokal tel ki kannar, poul ek torti.

Msye Hoareau i dir ki tou resaman son laferm pa pe kapab prodwi parey labitid, anvi ki bokou son bann travayer etranze in pri dan zot pei e napa Seselwa pou ranplas zot, menm si lapel in ganny fer a plizyer repriz. An rezilta sa i fer ki an se moman i annan en mankman travayer lo son laferm.

“Mon lapel avek Minis Lanplwa ek Lagrikiltir se pour fasilit en pti pe nou bann prosedir travay, ki ava ed nou dan sa difikilte. Nou nasyon Seselwa i kapab travay e mon ti ava kontan ganny nou prop nasyon pour travay me se mantalite ki pa bon. Dimoun i vin en zour apre zot pa vini. Mon swete ki sa de minister i ava pran desizyon ase vit pour kapab amelyor nou lanvironnman travay sinon nou pou bezwen toultan pe enporte,» Msye Hoareau ti dir.

Msye David Marie, en lot fermye ki annan plis ki 47-an leksperyans dan sa sekter, i travay li tousel lo son laferm. I dir son konnesans dan sa domenn ek son devosyon i permet li fer sa nivo prodiksyon ki i anvi. Toudmenm Msye Marie i dir ki i rekonnet ki bann gran laferm i merit annan ase mendev pour delivre lo zot bann demann.

Lo sa size Minis Francourt ti eksplike ki lagrikiltir i en domenn ki ase difisil pour atir travayer e ki son minister pe travay konzwentman avek minister responsab pour lagrikiltir enkli bann fermye pour fer sa partenarya vin pli solid.

Diskisyon in osi ganny fer pour konnen akoz Seselwa i ezite pour zwenn sa domenn. Pour le moman akoz i annan sa mankman travayer, GOP pe ganny donnen pour permet bann fermye anploy bann travayer etranze pour prodiksyon alimanter kontinyen. Minis Francourt in met lanfaz lo lansman en kanpanny ki pou ede atir Seselwa pour zwenn sa sekter. I’n osi fer resorti size saler bann travayer lo laferm ki merit ganny revwar.

“Nou’n vwar ki i merit annan en kanpanny pour redonn lenportans lagrikiltir isi Sesel, e fer li pli atiran sirtou pour nou bann zenn. Sa konversasyon in fini konmanse pour nou vwar kwa ki nou kapab anmenn lo latab e kimannyer nou anmenn teknolozi dan lagrikiltir, ki mannyer nou retenir bann travayer ek zenn dan lagrikiltir e osi bann saler ki zot gannyen. Nou bezwen regard tou ban striktir e kot lanplwa nou’n pare pour pran sa konversasyon e travay a kote minis lagrikiltir pour fer sa posib, » Minis Francourt ti dir.

Kot i konsern difikilte pour ganny bann fournisman, Minis Joubert in fer resorti ki en odit ek en revi pe ganny fer ansemoman pour fer bann fournisman vin pli regilye, e amelyor bann kalite osi. En revi pe ganny fer lo limitasyon ki annan ansemoman lo lakantite prodwi ki bann fermye i kapab aste.

Minis Joubert in eksplike ki demars pe ganny fer pour demark bann zone agrikol pour ed bann ki enterese pour ganny landrwa pour transform bann prodwi, stoke e distribye.

I’n azoute ki i merit annan bann striktir apropriye pour siport devlopman dan lagrikiltir e sa i enkli finansman, kapasite teknik ek sipor siyantifik.

Tou le de minis i form parti en komite teknik ki pou vizit bann laferm tou le de semenn.

Minis Francourt ek Minis Joubert i krwar dan potansyel lagrikiltir dan nou pei.

Ansemoman i annan sitwayen ki’n montre lentere pour entrodwir bann nouvo teknik ek metod pour Sesel annan en lagrikiltir soutenab.

 

Jahnesta Moses/VG

More news