Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Domestic

De legliz i sibir aksyon vandalizm |01 April 2023

De legliz i sibir aksyon vandalizm

Sa de legliz kot sa bann aksyon vandalizm in ganny komet: legliz Anglikan Anse Royale (a gos) ek legliz St Pierre et Paul, Port Glaud (Portre: Kontribye)

Lapolis in konfirmen ki zot in anrezistre akt vandalizm kot de legliz – St Pierre et Paul, Port Glaud ek legliz Anglikan Anse Royale.

Yer bomaten zofisye lapolis ti lo teren pour zisteman konmans lanket dan sa de lensidan kot plizyer senbol ek parol vilger (graffiti) in ganny desinen e ekrir lo sa de batiman.

Zournal Seychelles NATION ti koz avek Levek Legliz Katolik, Alain Harel, pour son reaksyon swivan sa lensidan kot in severman kondann sa aksyon e demande ki lotorite i fer tou le neseser pour anmenn bann koupab devan lazistis.

Dan en rankont avek medya kot La Domus (rezidans bann pret katolik) yer apremidi, Levek Harel ti dir i ti ganny alerte lo sa lensidan ver 6.20 yer bomaten par pret laparwas, Per Thierry.

I’n dekrir sa lensidan konman en dezobeisans sivil e en mank respe, « ki swa i pas dan en legliz, en moske ou en tanp, ou en ‘bus stop’, lo nenport kote ».

I’n demann popilasyon pour pa per sa bann aksyon ki « swadizan satanik, akoz lentansyon se pour fer nou per, e letan nou per nou anprizonnen, e letan nou anprizonnen nou kapab sibir tout sort labi », Levek Harel i azoute.

Lo son kote, Per Edwin Mathiot in osi dir ki sa bann endividi ki’n fer sa bann akt pe mank respe pour byen lezot. 

« I pa zis akoz i en legliz, me ti kapab lakaz nenport ki dimoun, fodre annan respe pour keksoz ki  pa pour nou, » i dir.

Per Mathiot in osi demann bann paran pour edik zot zanfan a en zenn-az pour annan respe lo tou propriyete ki pa pour zot, pour anpese ki sa bann akt i repete.

Lo son kote Levek legliz anglikan, Levek James Wong, in dekrir sa lensidan konman sagrinan, akoz dimoun i nepli santi zot an sekirite dan pei kot nou pe viv.

Anmenmtan in dir pei pa devret kondann sa bann ki’n fer bann tel aksyon, « akoz zot annan zot bann problenm ek fristrasyon e zot oule eksprim zot lekor » e azoute ki okontrer sosyete i devret «angaz zot dan en dyalog pour transform sa sagrinasyon dan en bann loportinite ».

I’n alor lans lapel avek sa bann endividi pour aprose e rod led.

 

Diane Larame

More news