Liniversite Sesel : Latelye lo ‘Valer Kreol – Viv Ansanm’ |29 February 2020
![Liniversite Sesel : Latelye lo ‘Valer Kreol – Viv Ansanm’](uploads/articles/2020-02/3677_czlR0wZzx.jpg)
Madanm Choppy pe anim latelye (Portre: Jude Morel)
Eski nou kapab perdi nou bann valer?
Lenstiti Resers pour Lalang ek Kiltir Kreol ti, yer bomaten, organiz en latelye lo ‘Valer Kreol – Viv Ansanm’ kot Liniversite Sesel, Anse Royale.
Bi sa latelye se pour anmenn ansanm diferan laz dimoun sorti dan diferan profesyon e dan diferan kous popilasyon pour diskit sa tenm.
Parmi bann envite ti santer Jean Marc Volcy, ansyen minis Bernard Shamlaye e osi bann edikater, profesyonnel, trwazyenm-az, etidyan Lenstiti pour Ledikasyon (SITE) ek Liniversite Sesel (UniSey).
Sa latelye ti animen par Madanm Penda Choppy, ki direktris Lenstiti Resers pour Lalang ek Kiltir Kreol kot UniSey.
«Rezon pour propoz en tel latelye, se lefet ki bokou Seselwa ozordi i nepli sir kwa ki reprezant bann valer kreol dan nou sosyete. Bokou zenn pa pe ganny enstrir lo kwa sa valer kreol – e pourtan konman en nasyon ras melanze, avek en listwar lesklavaz, diferans, e dominasyon en group par en lot, nou’n arive vin en sel nasyon, pe enport ki kouler nou ete oubyen ki larelizyon nou pratike. Nou krwar bokou dan egalite dimoun, egalite bann seks, e egalite travay. Sepandan, nou souvan viv sa bann kalite san pran zot ankont. Danze se ki nou kontinyen pa pran nou bann valer an kont. Eski nou kapab perdi zot ?» Madanm Choppy ti kestyonnen.
Pandan sa latelye, bann partisipan ti diskit lo bann valer kreol ki riske pe perdi tel ki valer viv ansanm dan lape e larmoni, atraver pratik dyalog ek konpromi; solidarite; lanmour prop; savwar viv; respe pour granmoun ek nou prosen; lapolites; lakey ek lospitalite kreol; latolerans anver bann diferan pratik relizye ek krwayans diferan; sans travay ansanm, ed enn a lot atraver festen; lapresyasyon nou foklor e nou kiltir; spirityalite; viv avek lanatir e respe pour later e valorizasyon nou zanset.
Zot ti osi diskit lo bann valer ki’n enkilke dan nou kiltir, ki nou devret perdi parey lendividyalizm e konpleks enferyorite, siperyorite rasyal e sosyal.
Vidya Gappy