Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

National Assembly

Bidze pour Zidisyer, Lasanble Nasyonal, Komisyon Medya pour lannen prosenn i ganny aprouve |19 November 2019

Bidze pour Zidisyer ki en sonm R102.033 milyon, pour Lasanble Nasyonal (en sonm R43.012 milyon) e pour Komisyon Medya ki li i en sonm selman R2.986 milyon, ti ganny laprouvasyon komite Lasanble apre ki zot bann responsab ti’n  reponn kestyon bann manm lo alokasyon ki zot in gannyen pour zot bann depans lannen prosenn.

Deba lo alokasyon bidze pour SBC ki en sonm R261.767 milyon ki ti konmanse tar yer apremidi i ekspekte kontinyen ozordi bomaten.

Parmi bann kestyon ki ti leve otour bidze Zidisyer ti en logmantasyon dan saler sorti R32 milyon pour ariv R37 milyon, en logmantasyon R5 milyon ki manm elekte pour Anse Etoile, Ahmed Afif, ti anvi leksplikasyon lola vi ki i dir dan bidze siplemanter pour 2019, R2.5 milyon ti’n ganny retire akoz zot ti dir ki zot pa ti’n kapab fer serten rekritman e apre osi ti annan en freeze.

I ti osi demann en leksplikasyon lo leta aktyel batiman Zidisyer menm si i ti annan en bidze ant R300 a R400 mil pour reparasyon par lannen ki dan bidze pour 2020 sa in ogmante pour ariv en sonm R650 mil. I ti anvi konnen si sa sonm i ase anvi leta sa batiman ki pa akeyan dapre li e i ti osi anvi konnen akoz ki Zidisyer pa ankor kapab ziska prezan enstal sistenm fotovoltaik lo twatir son batiman ki ti pou ed li koup lo son depans elektrisite.

Rezistrar Lakour Siprenm, Julianna Esticot, ti eksplike ki sa logmantasyon R5 milyon dan saler i enkli sa R3 milyon ki pour lenplimantasyon scheme of service pour travayer Zidisyer ki ekspekte pran lefe an Avril 2020, transfer saler pour bann housekeepers ek handymen ki’n sorti anba byen ek servis pour al lo payroll e sa i anviron R1.237 milyon, apre i annan provizyon pour logmantasyon dan wage grid pour lannen prosenn e sa i en sonm R611.32 mil e finalman en sonm R108 milyon pour long service allowances.

Pour sa ki konsern leta batiman pour Zidisyer, Madanm Esticot in fer resorti ki zot ankor pe fer fas avek bokou defi parey lenfestasyon pizon kot i dir zot in servi trwa diferan metod pour esey adres sa problenm e la zot in enstal bann fil pour blok zot larantre e i sanble ki sa pe marse. Lo kote lantretyen batiman, Madanm Esticot i dir ki i neseser en renovasyon mazer me zot mwayen finansyel pa permet me zot kapab zis fer serten renovasyon pour gard li dan en leta prezantab menm si pa lo sa nivo ki zot ti ava anvi.

Konsernan lenstalasyon pano soler, Madanm Esticot i dir sa lakonpannyen ki ti ekspekte pe fer sa travay in enform zot ki vi gradiant twatir batiman prensipal, i pa pou posib fer sa lenstalasyon lola me Zidisyer in propoze ki zot konsider fer sa lenstalasyon lo batiman Supreme Court Annex e la zot ankor pe espere.

Ti osi annan lezot kestyon an relasyon avek sa size e plizyer lezot ankor parey proze konstriksyon Lakour Mazistra ki ekspekte konplete an Mars 2020, problenm akse avek Legal Aid pour dimoun mwen fortinen, peyman allowances pour travayer Zidisyer, si i annan larzan dan sa bidze pour asir lokalizasyon bann pos dan Zidisyer ki 7 selman dan sa 175 travayer, Madanm Esticot in dir ki zot pe esey zot mye pour ranplas sa bann etranze.

Lo son kote dirizan lopozisyon, Msye Wavel Ramkalawan, ti fer resorti ki menm si i admir kouraz ek pasyans bann travayer Zidisyer, sa lenstitisyon dapre li pa enspir okenn konfyans. I dir ki atraver sa bidze zot anvi vwar en Zidisyer ki solid e ki parey son non i dir i anmenn vre lazistis e la i ti koz lo nesesite annan en maintenance team pour pran ka avek batiman pour fer ki son standar i lo en o nivo. I ti osi koz longman lo nesesite ki scheme of service pour travayer Zidisyer i pran lefe an Zanvye olye Avril.

Sekreter prensipal pour Finans, Damien Thésée, ti eksplike ki konsernan scheme of service son minister i angaze pour donn zipor Zidisyer pour finaliz li. Lo size en plan pour antretenir sa batiman Msye Thésée i dir ziska prezan zot pa’n ganny okenn demann spesifik pour sa.

Pour Lasanble Nasyonal sete son direkter zeneral Msye Godfra Hermitte ek klark limenm, Manmzel Jutta Alexis, ki ti pe defann bidze sa lenstitisyon. Parmi bann kestyon ki ti leve ti enn demande par manm elekte pour Mont Fleuri, Jean François Ferrari ki ti demann en leksplikasyon lo fason lekip maintenance Lasanble i fonksyonnen.

Msye Hermitte ti dir ki sa lenstitisyon in met ansanm en lekip ki travay toulezour pour asire ki sa batiman ek son zalantour i reste lo en standar o nivo.

Lezot kestyon ti konsern saler bann travayer, allowances ki bann manm ek lezot staf i gannyen, bidze pour bann manm ek lezot staf vwayaz aletranze pour bann diferan sesyon travay, parmi plizyer lezot pwen ankor.

Pour Komisyon Medya sete son sef egzekitif, Msye Ibrahim Afif, ek son sekreter Tessa Henderson ki ti vin defann zot bidze.

Msye Afif ti fer resorti bann konstrent sa komisyon fas a bann nouvo medya modern. I dir parmi defi sa komisyon se son inabilite pour aste en lekipman ki pour rikord prodiksyon tou bann medya dan pei e sa son kou i anviron R400 mil me ki tou demann dan bidze pa’n aprouve ziska prezan. I dir ki komisyon pou rod led son bann partener pour kapab aste sa morso lekipman.

Swivan en kestyon lo plan komisyon pour ankouraz linovasyon dan bann medya parey plis lenvestigasyon par zournalis, Msye Afif in dir ki i pa rol komisyon pour enterfer dan travay bann medya me son rol se fer sir bann medya i respekte kod kondwit zournalis ek medya.

I dir komisyon in resaman fer en sondaz pour konn kapasite zournalis dan Sesel me defi i reste ki tou zournalis ki ganny formen i sanz zot domenn apre enpe letan.

Msye Afif ti osi reponn plizyer lezot kestyon parey reform dan lalwa lenformasyon, nesesite pour annan en komisyon ki pli for parmi plizyer lezot ankor.  

 

Marie-Anne Lepathy

More news