Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Domestic

Mesaz Sekreter Zeneral pour Lenstiti Nasyonal pour Kiltir, Leritaz ek Lar Sesel, Msye David André, alokazyon Lazournen Lalang Maternel, selebre le 21 Fevriye 2024 |21 February 2024

Mesaz Sekreter Zeneral pour Lenstiti Nasyonal pour Kiltir, Leritaz ek Lar Sesel, Msye David André, alokazyon Lazournen Lalang Maternel, selebre le 21 Fevriye 2024

Msye André

«En sosyete miltileng ek diversite kiltirel i prospere kan zot prezerv son lalang maternel akoz lalang i vekter bann konesans»

 

«Selebrasyon sak Lazournen Enternasyonal Lalang Maternel ki selebre le 21 Fevriye se pour permet atir lantasyon lo bann kestyon lengwistik, mobiliz bann partner ek resours avek bi ankouraz bann gouvernman pour met an pratik bann stratezi ek politik an faver diversite lengwistik ek miltilengwizm dan lemonn antye. 

«Depi lannen 2000, lemonn antye i selebre sa lazournen, gide par tenm ki UNESCO i prezante pour sak lazournen. Tenm swazir pour lannen 2024, UNESCO i en ‘Ledikasyon miltileng i pilye laprantisaz enterzenerasyonnel’.  Lenportans sa tenm se pour diferan laz ek diferan group i zwenn ansanm pour partaz konesans ek leksperyans pour promouvwar miltilengwizm dan laprantisaz tou dilon lavi.  En sosyete miltileng ek diversite kiltirel i prospere kan zot prezerv son Lalang Maternel akoz lalang i vekter bann konesans tradisyonnel ek leritaz kiltirel. I osi en mwayen pour ankouraz lazistis sosyal ek kapasite pour asir lekite ek dignite imen dan lemonn antye.  An dot mo, servi diferan prensip ki konekte ledikasyon ek lalang. 

«Lenstiti UNESCO i afirm son sipor pour laprantisaz tou dilon lavi donk i demann sa soutyen pour edik manm sitwayen dan lalang maternel e fer ki donn sipor bann laklas alfabetizasyon atraver en politik miltileng.

«I enportan pour note ki dan ka Sesel, nou devret konsider sa politik lengwistik ki’n ganny stipile dan konstitisyon nou pei, sa sityasyon lengwistik trilengwism; nou trwa Lalang Nasyonal.  An servan Lalang Maternel ; Lalang Kreol Seselwa koman zouti pour lamazorite zanfan Seselwa, i sa pon ki ganny drese ant lekol avek lakour sa zanfan. I loportinite pour soutenir oubyen revitaliz lezot lalang ek tranzisyon gide ant laprantisaz lalang maternel (premy lalang ki sa zanfan i benny ladan) ek lezot lalang.

«Lanfaz sa Lazournen i osi lo realizasyon lobzektif Devlopman Dirab oubyen soutenab, nimero 4 ki met lanfaz lo en ledikasyon enkliziv, dekalite e ekitab pour tou dimoun dan lasosyete avek bi pour asir dirabilite e promouvwar laprantisaz tou dilon lavi nenport endividi, an servan zot Lalang Maternel konman zouti.

«Malgre defi, ki souvan relye avek limitasyon bann resours sirtou resours imen, isi Sesel zefor in ganny fer pour enplimant sa prensip enklizivite dan sekter ledikasyon, servis ki bann minister ek lorganizasyon i ofer piblik.  Lanfaz i lo en servis enkliziv dan tou sekter e a tou nivo.  Sa i ava permet tou sitwayen pour prezerv e devlop konesans kiltirel e akeir konpetans neseser pour promouvwar en devlopman dirab, soutenab e ekitab. 

«Fodre ki nou osi rekonnet ki malgre tou zefor ki pe ganny fer pour enplimant prensip enklizivite, i ankor annan defi pour sirmonte.  Pour sit konman legzanp, manm piblik i ankor rankontre difikilte pour resevwar lenformasyon ek konteni lenformasyon dan lalang zot swa; pli presizeman pour lamazorite Seselwa dan lalang Kreol.  Fodre note ki nou lalang Kreol i refle nou kiltir, nou lidantite e i zwe en rol enportan dan prezervasyon sa ris diversite nou pei.  I permet transmet nou kiltir, bann valer ek savwar tradisyonnel e osi promosyon bann lavenir dirab.

«Donk, prensip UNESCO i osi envit bann gouvernman pour met an evidans bann pratik en politik edikatif ki ofer popilasyon en ledikasyon miltileng, valoriz sa diversite lengwistik e kiltirel, ki dan konteks Sesel, en ledikasyon trileng anliny avek nou Konstitisyon.  Akoz i krwar ki sa i pilye laprantisaz, transmisyon bann konesans enterzenerasyonnel, ranforsi bann lalang, kiltir ek patrimwann imateryel.

«Mon swet zot tou en bon selebrasyon lazournen nou Lalang Maternel.

«Mersi.»

More news