Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

National Assembly

Lasanble i demann gouvernman pour fer en levanter lo tou lavant later land bank |22 July 2022

Bann manm Lasanble Nasyonal in aprouv en mosyon ki demann gouvernman pour fer en levanter lo tou lavant later land bank ek lezot later gouvernman pandan sa dernyen 10-an pour donn en apersi lo kwa ki'n vreman arive dan sa bann tranzaksyon.

Sete manm Linyon Demokratik Seselwa (LDS) pour distrik Glacis, Regina Esparon, ki ti table sa mosyon.

Dan son prezantasyon lo sa mosyon, Onorab Esparon ti dir ki i tre enportan pour anmenn enpe laklerte lo bann tranzaksyon later ki’n pase dan sa bann dernyen lannen e i pe demann en levanter pour sa dernyen 10-an. Me firanmezir ki sa legzersis ava ganny fer, gouvernman ava kapab deside si i anvi en rikord kredib pour pli long letan.

Konman rezondet deryer son mosyon Onorab Esparon i dir pour tro bokou letan in annan en kantite konplent ek kritik konsernan move zesyon ou manboulouk ki’n arive ou prezimen arive dan bann tranzaksyon later.

I dir ki lo nivo distrik ler zot bann MNA zot zwenn piblik zot ganny en kantite konplent e biro ladministrasyon distrik i raport en kantite retar dan prosedir kot i konsern later e kot koripsyon e faver in antre ki fer ki i annan dimoun ki’n ganny plis ki en morso later e kot in napa transparans dan alokasyon.

I dir ki sa i pa zis dan later land bank me osi dan bann lezot later ki gouvernman in vann enkli later endistriyel.

«I kler ozordi ki i annan dimoun ki’n ganny later land bank me ki pa ankor devlope, ki’n pey par anba 100 mil roupi e pe aprezan revann pour plis ki 3 milyon roupi. Mon kontan ki nouvo polisi later in donn en dele letan konman en kondisyon pour devlop ou later apre ki alokasyon in ganny fer sinon sa later pou ganny repran avek ou,» Onorab Esparon in dir.

Onorab Esparon i dir sa size mank latransparans dan alokasyon, lavant ek zesyon later in size bokou deba dan Lasanble Nasyonal e in osi ganny diskite longman devan Komisyon Laverite Rekonsilyasyon ek Linite Nasyonal kot bokou bann ka kot dimoun pe rod konpansasyon in aparet devan tribinal later osi sirman i annan bokou ka ek konplent.

Alor ler en levanter i ava ganny fer sa i a permet gouvernman konnen ki kantite later i vreman annan e kote sa bann later i ete.

«Ozordi sa anviron 1500 dimoun ki pe esper en morso later enpe partou, zot pa vreman konnen kote ki annan later gouvernman ki pa ankor devlope e ki kapab konstrir lo la. De lot kote gouvernman osi pa tro konnen ki kantite later i annan ki swa lo freehold ouswa lo lease e dan ki distrik sa bann later i ete. Dan ka later ki lo lease i osi pa konnen si zot pe ganny servi pour bann menm rezon ki zot ti ganny donnen oubyen si kondisyon sa bann lease in ganny kase. Bann dimoun kot departman later ek survey in osi konfirmen ki i annan bokou dezord ki parfwa i konfiz zot dan zot travay e sa i akoz i annan en kantite manboulouk ki’n pase e lo ki personn pa oule pran responsabilite e kot sa ki la i anvoy blanm lo sa ki’n ale e sa i fer ki bann dimoun ki pe esper en morso later i vir an ron e kontinyen espere.»

Onorab Esparon i dir ki apre en tel legzersis tou dimoun ava konnen lekel later ki pour gouvernman e lekel ki pour prive e osi ki bann morso ki tonb dan rezerv.

I’n osi fer resorti ki en lot problenm ki dimoun ki pe esey idantifye en bout later gouvernman ozordi i lefe ki sa bann bout ki zot vwar pa ankor arpante e sa i fer ki zot bezwen esper en kantite letan e la nou pe koz menm 2 a 3 lannen avan ki sa later i ganny met annord.

I dir rezon pour sa i akoz napa ase arpanter kalifye pour met bann later annord e sa i osi met bokou retar dan alokasyon later.

Anplis ki sa Onorab Esparon in fer resorti ki letan en tel levanter ava ganny fer i ava osi permet gouvernman etabli bann fe ki’n arive lo bann tranzaksyon malonnet e i ava donn gouvernman posibilite pour met keksoz azour, rektifye bann anomali e retir fristrasyon parmi piblik.

«Dan sa transformasyon ki sa nouvo gouvernman pe antreprann, i vreman neseser pour li konnen e met annord son rezis pour reponn demann ki annan lo rezis later. Depi Zanvye 2012 gouvernman in aste 22 kare later avek prive, in esanz 51 morso avek swa dan land bank ouswa dan bann lezot morso ki ti anrezistre anba gouvernman, in fer alokasyon 789 morso later dan land bank, in vann 343 lezot morso ki pa ti neseserman later land bank.

Ant 2018 a 2019 in annan 444 nouvo laplikasyon e 286 aplikan ki zot laplikasyon in matir, an 2020 ti annan 118 laplikasyon e 315 ki zot laplikasyon ti matir. Me eski gouvernman i annan sa kapasite pour donn tou sa dimoun en morso later? Eski gouvernman i konnen ki kantite later i annan pour li kapab balans demann avek son stok later? Larepons i non.

Onorab Esparon in fer resorti ki en tel levanter i ava rezourd en kantite problenm ek defayans asosye avek later gouvernman.

Sa mosyon in ganny sipor tou bann manm parti mazoriter LDS ki’n fer resorti tou bann problenm ki konman bann reprezantan distrik zot in rankontre kot later i konsernen tandis ki pour bann manm parti minoriter United Seychelles i annan ki ti dir ki sa mosyon i zis en promes ki LDS ti fer avek zot piblik pandan kanpanny elektoral ler zot ti demande pour fer zot konfyans akoz zot pou al rode e devwal tou bann lenzistis ki annan pour fer avek later.

Onorab Johan Loze sorti dan parti minoriter ti dir i pa ganny en konpran akoz bann manm parti mazoriter i bezwen vin koz lo sa size dan Lasanble akoz i ti ekspekte ki zot ti pou’n pran aksyon lo sa size osito ki zot parti ti vin opouvwar.

I ti fer rapel bann manm Lasanble ki land bank i permet en kantite Seselwa fer bann zoli lenvestisman ek devlopman enkrwayab pour zot fanmir e sa fodre rekonnet.

Deba lo sa size ti entans e dirizan lopozisyon Sebastien Pillay ti dir ki Seselwa letan ti donn LDS manda sete akoz zot ti anvi ki sa bann tel problenm i ganny adrese e ki i pa ganny en konpran akoz ki sa bann menm retorik lo later pe kontinyen ganny anmennen dan Lasanble e ki i ti a swete ki konman en gouvernman zot ti ava pran aksyon pour adres sa size later enn fwa pour tou.

Letan ti’n ler pour vote 21 manm ti vot pour, personn pa’n vot kont e set manm pa ti vote.

 

Marie-Anne Lepathy

 

 

More news