Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Domestic

Mesaz pour Lazournen Enternasyonal Lalang Kreol |28 October 2020

Mesaz pour Lazournen Enternasyonal Lalang Kreol

Madanm Flora Ben David

‘Announ konstrir ansanm lavenir kiltirel e sosyal nou pei’

 

Tou Seselwa pe ganny envite pour konstrir ansanm lavenir kiltirel e sosyal nou pei.

“Annou rekonsilye avek lespri solidarite, linite, lape, patriotizm ek koezyon, bann valer kiltirel enspire par nou leritaz kolektif, souvenir ferm pour konstrir nou prezan e batir nou lavi komen.”

Sa lapel i vin dan en mesaz sorti kot sef egzekitif Lenstiti Kreol, Madanm Flora Ben David, alokazyon Lazournen Enternasyonal Lalang Kreol ozordi le 28 Oktob.

Mesaz Madanm Ben David i lir koumsa:

“Ser, Frer Seselwa ek tou pep Kreolofonn,

“Se avek en lazwa imans ek plezir reel ki mon profit sa lokazyon pour adres zot tou mon meyer ve pour sa 35enm Laniverser Festival Kreol. Mon profite pour swet zot osi en Bon 37enm Laniverser Lazournen Enternasyonal Lalang Kreol.

“Le 28 Oktob 1983, reinir otour Lalang ek Kiltir Kreol, en group nonmen ‘Bann Zil Kreol’ ti lans ofisyelman en Lazournen Spesyal pour onor Lalang Kreol ek son kiltir. Sa linisyativ kolektif ti annan pour bi fer rekonnet bann lalang Kreol avek zot kiltir atraver lemonn.

“Sa gran manifestasyon kiltirel ek lengwistik i touzour regroup bann pei Kreolofonn dan kapital Lemonn Kreol. Berse par en kiltir kreol tre ris e vibran. “Sak selebrasyon i toultan konmans avek ler ‘Lasezon Kreol in refleri’ en laklos pour averti nou ki lafet pe al konmanse. Moman pour tou nasyon kreol selebre lareisit bann militan, rekonnet e remersye zot pour zot kontribisyon dan devlopman, prezervasyon e promosyon Lalang Kreol ek Kiltir Seselwa.

“Lalang Kreol i simant Festival Kreol, i sa zouti ki ganny servi pour eksprim nou dezir, nou langwas ek traka, tou nou lazwa ek lemosyon. I en zouti pwisan ki permet elarzir kiltir lape, lademokrasi ek lekonomi.

“Ozordi lalang Kreol Seselwa i trouv son vre plas dan tou kous lasosyete, a tou nivo, dan tou sekter e dan lavi kotidyen pour asir partisipasyon aktif tou manm lasosyete. Sa lannen plis ki zanmen lalang Kreol Seselwa i ganny valorize lo lasenn medikal e dan moman kriz sanniter nasyonal. Sitiasyon Kovid-19 in zouti pour enform, edik sansibiliz nasyon Seselwa lo fason pour lit kont sa sor ki pe detri lemonn.

“Wi frer, ser Seselwa, annou selebre lareisit en Militant Kreolist Seselwaz, en Madanm defen, Madanm Danielle de St Jorre, ki ti prezid sa lorganizasyon enternasyonal ‘Bann Zil Kreol’. An siny rekonnesans, fer viv nou lalang Kreol dan tou lenstans nou lavi, a tou nivo, dan tou kous sosyal, dan tou sekter, lenstitisyon ek departman. Ser frer, defi i nonbre, ‘Annou touzour nourir nou kreativite ek nou lafors inovatris pour al ver en Sesel enkliziv. En pei enkliziv i vedir en lapel irzan pour ankouraz bann lenstitisyon, lorganizasyon pour forz lam nou pep, pour nou reabilit bann prensip kiltirel, sans zefor travay dir, respe lareg viv ansanm, respe pour lotorite, lapolites, disiplin, lospitalite ki tradwi par lakey ek lekout pour devlopman sa Sesel dirab.

“Selebrasyon en lazournen Enternasyonal Lalang Kreol i en moman pour sansibiliz, edik nou sitwayen lo bann size pertinan ki konsern litilizasyon ek enplimantasyon sa politik ki gouvern lalang Kreol Seselwa, pour mobiliz resours e pour adres bann problenm, selebre e ranforsi sikse ki nou’n fer. Sa levennman i osi ofer bann akter sa loportinite pour organiz bann aktivite ki relye avek sa lazournen.

“Sa lannen plis ki zanmen lalang Kreol in ganny valorize konman en zouti tre itil dan en mazorite sekter; dan bann departman gouvernmantal, sekter prive. Pour sit konman legzanp avek Kovid-19, lalang Kreol in vin sa zouti enportan e pwisan pour edik lamas. Nouvo problenm i ensit nouvo demann pour trouv lekivalans oubyen kree bann nouvo mo. Konsey pratik ‘Gard Distans’ dan tou bann aktivite sosyal, pour asir proteksyon nou tou.’

“Malgre Kovid-19, menm si lo en pti lanpler serten aktivite in ganny prepare lo en baz vizyel. En progranm ki pou ganny medyatize in ganny drese. Lenstiti Kreol in osi kolabor avek Komite Festival Kreol, Departman Kiltir, Departman Gouvernman Lokal, SBC ek Departman Ledikasyon pour realiz serten aktivite. Par egzanp konpetisyon Kwiz, Kategori lekol Segonder, Lekol Pos-Segonder ek Distrik. Nouvote pou annan en progranm entitile ‘Vwar lalang Kreol Seselwa konman en atou oubyen resours non pa konman en fardo’. Sa progranm i vize ver bann apranti kot Lekol SIAH (Lenstiti Lagrikiltir ek Ortikiltir) ek zot bann ansennyan. Lenstiti Kreol Sesel in osi al anmenn son prodwi ek servis pli pre avek son piblik. Lavant liv in ganny desantralize. Lezot progranm ki ti deza lo kalandriye pe osi ganny fer avek bi pour viv Kreol toulezour.

“Kiltir i eksprim fason nou rakont nou bann zistwar, fason ki nou ete, fete, pour nou rapel nou pase pour nou divertir e mazin lavenir. Pour bokou sa selebrasyon i vedir selebre nou ris patrimwann kiltirel, artistik, larsitektiral, selebre nou diversite kiltirel ek nou diferans dan lafason ki nou viv lavi, vwar e enterakte avek lemonn. Selebrasyon nou lafet tradisyonnel, nou foklor, nou lakwizin tradisyonnel. Nou lafyerte se sa ris larkansyel konpozisyon nou nasyon, fizyonnen dan rasin eropeen, afriken e azyatik.

“Sours sa gran larises pour ki sakenn de nou i aksepte ki nou kiltir pa fikse dan letan. Pour nou konman en pep Kreol, sa selebrasyon i osi en refle nou sosyete ek trazektwar nou listwar eksepsyonnel 37-an pase. Rezilta i lafyerte en tel lakonplisman, valorizasyon sa reisit e transmisyon sa larises ek leritaz patrimwann.

“Pour selebre sa 35enm Laniverser Festival Kreol nou pe envit tou Seselwa pour konstrir ansanm lavenir kiltirel e sosyal nou pei. Annou rekonsilye avek lespri solidarite, linite, lape, patriotizm ek koezyon, bann valer kiltirel enspire par nou leritaz kolektif, souvenir ferm pour konstrir nou prezan e batir nou lavi komen.

Bonn fet Lazournen Enternasyonal Lalang ek Kiltir Kreol – 28 Oktob!”

Flora Ben David

Sef egzekitif Lensiti Kreol

 

 

 

 

 

 

 

 

 

More news