Ladres par Prezidan Patrick Herminie lo bann mezir mitigasyon an rezilta Lager dan Mwayen Oriyan |11 April 2026

«Malgre seselfe, sitiasyon i reste enserten e pa stab lo en nivo mondyal»
«Madam Speaker,
«Vis Prezidan Larepiblik,
«Lider Zafer Gouvernman,
«Lider Lopozisyon,
«Minis,
«Manm Lasanble Nasyonal,
Ser, Frer Seselwa,
«Tou Protokol Obzerve,
«Tou dimoun ki a lekout,
«Mon pe adres zot ozordi anvi sitiasyon ki reste touzour kritik dan Mwayenn Oriyan an rezilta sa
lager ant Iran, Lanmerik ek Izrael.
«Malgre sa seselfe de semenn, sitiasyon i reste enserten e pa stab lo en nivo mondyal.
Menm si sa konfli i lwen avek nou, e nou pa enplike direkteman, deza nou pe resanti son lenpak
e nou pou kontinyen santi menm apre ki lager in terminen.
«Premyerman, nou lendistri tourizm ki ti pe fer tre, tre byen o komansman sa lannen, kot bokou
ekspert ti’n menm predir ti pou en lannen avek pli gran nonm touris dan listwar Sesel, sa
lendistri in aprezan ganny afekte konsiderableman.
«Nonm viziter in desann par apepre 40%, e sa i sirtou akoz konektivite aeryen, prensipalman
Emirates e lezot lalinny aeryen ki pas atraver Mwayenn Oriyan i’n redwir konsiderableman zot kantite vol.
«An menm tan, provizyon karbiran, komers e pri lavi, menm si pour le moman i reste ase stab, pa pou kapab reziste lefe advers si sa sitiasyon dan Mwayenn Oriyan pa amelyore.
«I mon responsabilite koman sef deta, non selman pour reasir zot, me osi pour prepar zot. Mon gouvernman in deza met an plas bann striktir, partenarya ek mezir neseser pour asire ki nou pep
pa ganny afekte dan en fason tre advers. Se pour sa rezon ki nou pe demann zot, pou pa panike.
«Nou an kontrol siBasyon e parey mon toultan dir zot, “Trust the process”.
«O debi sa kriz, mon ti pran desiyon pour etablir lo nivo Konsey Minis en Komite Dirzans pour kordin e sirvey stok karbiran, provizyon bann komidite esansyel, tandans pri, mouvman bato, nonm touris, e aktivite ekonomik an zeneral, afen ki sak desizyon ki nou pran i enformen, atan, e efektiv.
«Mon gouvernman in pran plizyer aksyon pour asire ki bann komidite de baz enkli latizann ek karbiran, i annan dan stok pour omwen de mwan. Nou’n osi donn direktiv Labank Santral pour asire ki i annan ase deviz etranzer dan bann labank komersyal e bann biro de sanz.
«Nou’n donn direktiv Air Seychelles pour al ziska Lerop, afen pour soutenir nou lendistri touris, e an menmtan, nou an negosiasyon etrwat avek bann laliny aeryen ki sipoze aret zot bann vol ver Sesel lafen mwan prosen, pour kontinyen anvole ziska omwen lafen Septanm.
«Gouvernman pe aktivman eksplor bann opsyon pour lwe en ‘container vessel’ pour asire ki bann komodite neseser i annan adekwa dan pei.
«Nou pe osi travay etrwatman avek bann pei partener e fourniser pour asir en disponibilite kontinyel bann komodite esansyel.
«Stok adisyonnel in ganny sekirize, pour ogmant nou rezerv nasyonal e ranforsi nou rezilyans. Byento nou pou ganny plizyer kargezon sorti Larisi, Lenn ek Lasin. Nou'n pran bann mezir konkret atraver bann sekter kle:
- Sekirite Alimanter:
«Noun re-etabli Komite Nasyonal pour Sekirite Alimanter pour ede asire ki nou prodiksyon agrikol I ogmante. Prodiksyon lokal atraver nou bann fermye ek peser i reste santral pour nou rezilyans.
«Avek bi ankouraz plis prodiksyon lokal e redwir lenportasyon, STC in ganny lenstriksyon pour aste tou prodwi an plis ki fermye i prodwi lokalman.
«Nou pe osi entrodwir sibvansyon pour manze zanimo pour ankouraz plis prodiksyon lavyann. E nou pe fer demars pour ganny langre ki nou bezwen, pour nou bann fermye ogmant prodiksyon lokal. Nou pe osi diskit en mekanizm pour aste pwason ki an sirplis avek bann peser.
«Bann rezerv adisyonnel in osi ganny sekirize, e bann lasenn aprovizyonnman in ganny ranforsi atraver Lafrik, Moris, e Lazi osi byen ki Lerop.
«Mon pe al dan plizyer sa bann pei an personn pour konsolid bann lagreman.
- Karbiran ek lenerzi:
«Provizyon karbiran i reste pour le moman stab, avek stok an plas e bann kargezon an sekirite. Parey nou konnen nou pli gro menas i reste kantmenm lenteripsyon dan provizyon karbiran ek lenerzi, ensi ki logmantasyon pri lo marse enternasyonal, ki pou negativman enpakte lo tou keksoz sirtou pri lavi. Tou lendikasyon se ki pri karbiran pou reste o pour plizyer mwan menm si lager i termninen.
«Se pour sa rezon ki nou’n pran serten desizyon pour nou komans ek konservasyon karbiran ek lenerzi.
«Aparti Lendi nou pe demann tou Minister pour ankouraz travayer servis piblik, kot i posib, pour travay dan lakour. Nou swe se ki sa i ava redwir kantite karbiran ki ganny konsonmen pour transportasyon, redwir konzesyon trafik e redwir konsomasyon elektrisite dan bann lofis gouvernman san afekte performans gouvernman e servis piblik. Sa mezir pou reste an plas ziska ki sitiasyon aprovizyonnman delwil e son pri i amelyore lo nivo mondyal.
«Antretan nou napa bokou swa me pou ogmant pri karbiran lo laponp par R1 sorti 20.19 roupi pour win 21.19 roupi aparti Lendi le 13 Avril, 2026. Sa desizyon pa’n ganny pran a la lezer, e gouvernman pou kontinyen enplimant bann mezir pour minimiz lenpak lo bann lakour e biznes. Mon oule osi reasir zot ki, a sa staz, pou napa okenn logmantasyon dan tarif elektrisite.
- Tourizm ek konektivite aeryen :
«Malgre lenteripsyon mondyal, Sesel i reste konekte. Nou pe travay etrwatman avek bann partener lakonpannyen aeryen e sekter tourizm pour mentenir nonm viziter e parey zot deza konnen Air Seychelles in komans anvol ver Lerop.
«Air Seychelles pe lwe pli gro avyon pour ede anmenn plis viziter sorti Lerop pour vin Sesel. Nou’n komans diskisyon avek laliny aeryen Aeroflot ki sipoze aret anvol Sesel mwan prosen, pour kontinyen vin Sesel ziska omwen Septanm. Ozordi Aeroflot pe anmenn pli gran nonm touris isi Sesel avek plis ki mil (1,000) viziter par semenn. Nou pe osi annan diskisyon avek bann nouvo partener potansyel tel ki Air Tanzania ek Air Austral.
«Pour nou lendistri tourizm i enportan ki nou mentenir, e kot i posip, ranforsi nou konektivite, nou’n deza vwar en bes dan larive viziter, e okenn lezot lenteripsyon dan bann vol pou selman aprofondi sa tandans e agrav seryezman nou sitiasyon.
«An plis ki sa, gouvernman in evalye fezabilite redwir tanporerman peyman lokasyon pour bann lokater erport ki ganny direkteman afekte par bes dan tourizm.
Lasante:
«Lasante nou pep i reste primordial. E malgre ki i annan bokou defayans dan sa minister nou pe met tou nou lenerzi pour garanti bann materyo medikal esansyel osi byen bann latizann ki lopital ek klinik i bezwen.
- Lekonomi:
«Lekonomi nou pei i reste stab, nou rezerv deviz etranzer i kouver apepre kat mwan lenportasyon, e nou sistenm finansyel i kontinyen fonksyonn normalman. Nou pou azir dan en fason desisiv pour protez nou biznes e sofgard lanplwa. Pour siport bann biznes, gouvernman pou entrodwir bann mezir soulazman taks targete, bann laranzman peyman fleksib, ranboursman VAT pli vit posib, pou ede amelyor likidite sirtou pour sekter tourizm e sekter komers.
«Kontribisyon pansyon par bann anplwayer pou osi ganny anvoye pour trwa mwan, pour lafen Zen, san okenn penalti ou lentere, pour donn en soulazman imedyat.
«Gouvernman in osi konmans donn senkant poursan rediksyon lo rent ki i sarze pour en period trwa mwan bann lokater ki Lazans Lantrepriz Sesel ‘ESA’ i administre. Menm rediksyon pou ganny donnen pour bann lokater ‘Craft village’.
«Gouvernman in osi fer diskisyon avek bann lenstitisyon labank ki ava permet bann biznes ki annan ‘loan’, kapab apros zot labank pour demann en moratwar tanporer. Ensi byen ki en fasilite overdraft tanporer. Bann labank i reste pare pour siport zot kliyan e gouvernman i ankouraz bann kliyan pour angaz zot avek zot labank e trouv solisyon ki adapte avek zot bezwen.
Me i enportan pour pep Seselwa konnen ki si sitiasyon i kontinyen deteryore, nou pou bezwen pran bann mezir pli difisil e bouz lo en lot nivo preparasyon nasyonal. Sa pou ganny fer dan en fason mezire e responsab, avek lentansyon pour mentenir stabilite e protez nou pep.
«I pou enkli bann azisteman pridan dan depans gouvernman, kennsel bann proze kapital, e prezerv nou rezerv deviz etranzer, an menm tan asire ki bann komodite esansyel i reste disponib.
«Nou pou osi revwar nou bann progranm sosyal ek sipor pour asire ki led i al kot sa ki pli dan bezwen.
«A tou moman priyorite mon gouvernman se pour zer sa sityasyon dan en fason ki minimiz lenpak lo lekonomi, pour sofgard bann lasenn aprovizyonnman, stabiliz bann sekter kle, protez bann pti biznes e prezerv lanplwa, e siport bann ki pli vilnerab parmi nou.
«Me ozordi, ankor enn fwa, mon pe reasir zot ki nou pa ankor dan sa staz.
Ser, Frer Seselwa
«Preparasyon i pa responsabilite gouvernman tousel. I en responsabilite kolektiv e nasyonal. Nou bezwen komans par regard nou menm lo en nivo endividyel.
«Bann pti aksyon toulezour i annan gran lenpak. Annou konsantre lo keksoz ki esansyel, evit bann depans ki pa neseser, e servi keksoz dan en fason responsab par ekzanp redwir travel personel, e redwir lenportasyon keksoz initil. Kot i posib, servi plis keksoz lokal.
«Mon fer en lapel avek sak lakour, sak biznes, e sak lenstitisyon pour azir dan en fason kalm, responsab, e pour pran konsiderasyon pour lezot.
«Se koumsa ki nou pou protez kanmarad.
Ser, Frer Seselwa,
«Me ozordi ankor enn fwa mon le reasir zot ki nou pa’n ariv dan en staz kot bezwen panike. Ozordi, nou reste pare, vizilan, e fermeman an kontrol tou keksoz.
«Mon oule osi eksprim mon profon lapresyasyon ek ladmirasyon pour devouman ek langazman nou bann teknisyen e reprezantan sekter prive ki pe kontribye lo bann diferan komite Nasyonal pour lamenazman sa kriz. Zot profesyonalizm, zot lekspertiz, ek zot sans patriyotizm in vreman enspir mwan pandan sa peryod. Mon vreman fyer de zot.
«Mon oule fer en mansyon spesyal pour lekip Air Seychelles, management, staff, pilot ek crew, e lezot travayer pour zot travay remarkab, pa zis pour mentenir konektivite, me an partikilye pour zot zefor dan repatri nou bann Seselwa ki ti’n pri dan sa bann zone konfli.
«Mon lapresiasyon i osi al ver bann volonter dan dyaspora ek nou bann diplomat ki’n ede dan bann zefor pour repatriy nou bann etidyan ek bann Seselwa. Zot zefor ek zot travay in vreman ganny remarke e apresye.
En nasyon ki’n prouv son lafors e rezilyans
«Sesel in deza fer fas avek bann sok eksteryer parey, oparavan.
«Sak fwa, nou pa’n panike.
«Nou pa’n divize.
«Nou pa’n rekile.
«Nou'n debout ansanm avek disiplin, linite, ek determinasyon.
«E a sak fwa, nou'n sorti venker e pli for, e set fwasi nou pou fer li ankor.
«Alor ozordi, mon demann tou Seselwa:
«• Les solidarite gid nou.
«• Les linite ranforsi nou.
«• Les disiplin defini nou aksyon.
«Gouvernman pou kontinyen azir boner e rapidman, dan en fason desiziv, e dan en fason responsab.
«E ansanm, nou pou protez stabilite, mwayen viv, e lavenir nou nasyon.
«Nou’n pare.
«Nou’n kordinen.
«E ansanm nou pou travers sa parkour.
«Alor mon dir avek ou reste kalm, reste konfidan, e kontinyen « TRUST THE PROCESS ».
«Mon swe se ki sa konfli i termin o pli vit posib.
«Ki Bondye i beni zot tou,




