Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

National Assembly

Dan Lasanble Nasyonal |17 October 2019

Minis i fer en deklarasyon lo sikse ek defi nouvo plan konpreansiv pour lagrikiltir

 

Sa mwan Oktob i fer egzakteman 1-an depi ki Minister Lagrikiltir ek Lapes ti lans plan konpreansiv pour lagrikiltir.

Pour mark sa lokazyon, Minis pour Lapes ek Lagrikiltir, Charles Bastienne, ti fer en deklarasyon devan Lasanble Nasyonal pou koz lo lakonplisman e osi bann defi depi lansman sa plan konpreansiv.

Plan konpreansiv pour lagrikiltir ti ganny devlope avek bi pour asir sekirite alimanter Sesel par relev sa sekter e ankouraz plis prodiksyon legim, fri ek lavyann.

Aktyelman, Sesel pe enport anviron 80% tou sa ki i konsonmen akoz, pour plizyer rezon, i pa pe kapab prodwi tou sa ki pei i bezwen.

Nou prezant nou bann lekter avek serten ekstre deklarasyon Minis Bastienne yer:

 

Sitiasyon later lagrikiltir

Minis Bastienne ti eksplike ki i annan antou 380 ektar later lagrikiltir leta ki’n fini ganny survey e ki’n divize an 564 kare, e ki’n ganny distribye avek 436 fermye dan 17 distrik lo Mahé, Praslin ek La Digue.

Toudmenm i annan 50 kare later lagrikiltir leta ki pa ankor ganny survey e sa minister i ekspekte ki survey pou konplete lo serten sa bann later avan Desanm sa lannen.

Minis Bastienne ti eksplike ki sa legzersis in permet zot pli byen konpran distribisyon later lagrikiltir e pour ed zot pli byen kapab travay avek bann fermye alavenir.

“Sa legzersis in konfirmen ki Baie Lazare i annan plis later lagrikiltir avek 96 ektar, divize an 159 kare ki 105 fermye pe okipe. Sa i swiv par Anse Boileau avek 137 kare later, ki pe ganny okipe par 93 fermye e sa i fer antou 91 ektar later lagrikiltir leta dan sa distrik. Grand Anse Praslin li i annan 43 ektar later lagrikiltir pour leta, divize an 99 kare later pour 76 fermye,” minis ti deklare.

« Mon Minister in osi konstate ki bokou fermye ki’n ganny later lagrikiltir in war li difisil pour zot konmans prodiksyon akoz en mank lenfrastriktir, par egzanp Val D’Andorre ti annan en gro problenm delo, me avek lasistans Minister Lanvironnman ek PUC e proze Eco-system Based Adaptation (EbA) nou’n kapab servi baraz Bougainville pour rezourd zot problenm delo. Lazans Lagrikiltir in met 2 kilomet rakor pour rezourd sa problenm delo.

 

« I aprezan reste pour nou met meter e fermye met zot basen avan ki tou i vin operasyonnel. I pou benefisye 40 fermye. En dezyenm faz in konmanse kot nou pe met 2 kilomet rakor ki pou benefisye ankor 30 fermye dan rezyon Val D’Andorre. »

« Nou’n osi konplet proze irigasyon Anse Royale ki pou benefisye kominote fermye Les Canelles, Sweet Escot ek plato Anse Royale. Nou’n enstal 850 met rakor. »

« Travay pe al konmanse ou kontinyen dan serten landrwa parey Dan Letchi dan distrik Grand Anse Mahé e osi lo Praslin. »

 

Finansman dan lagrikiltir

Depi lansman plan konpreansiv an Oktob 2018 ziska Septanm 2019 lazans lagrikiltir (SAA) in resevwar 89 laplikasyon sorti kot bann fermye pour lón African Development Fund (ADF).

Sa lón i ganny distribye par Development Bank of Seychelles (DBS).

Parmi sa 89 laplikasyon, 37 in fini ganny aprouve e i dan diferan staz avek DBS pour en total 10.65 milyon roupi.

I osi annan 29 ka ki SAA in fini aprouve e pe fer prosedir neseser pour anvoy DBS pour en valer R6.6 milyon e ankor 15 lezot laplikasyon i an konsiderayon par SAA pour en valer R4.80 milyon.

Pour le moman i annan 18.5 milyon roupi dan fon ADF avek DBS

«Tou sa bann lón i prensipalman pour konstriksyon bann shade house. Lón osi in ganny aprouve pour aste lekipman e osi pour devlop bann aktivite dan sekter elevaz zannimo,» Minis ti eksplike.

Sepandan minister in konstat plizyer defi kot laplikasyon lón i konsernen, par egzanp:

• Serten fermye i pran tro bokou letan pour anmenn tou dokiman neseser parey quotation, proof of address ensideswit.

• DBS pa pe neseserman aprouv sa lón dan sa dele letan ki nou’n tonm dakor avek akoz lezot legzizans lo zot kote parey AML.

• Parler i annan retar avek rapor sorti kot bann lazans gouvernman ki lo Livestock Production Committee.

 

 

Lenfrastriktir

«Lenfrastriktir in toultan enn bann pli gran konsern pour nou fermye. Pandan sa enn an, nou’n kapab fer plizyer proze dan diferan distrik pour en valer 6 milyon roupi,» Minis Bastienne ti note.

 

Livestock (lelvaz zannimo)

«Zot a rapel ki nou ti raporte ki an 2017 nou ti prodwi selman 14 poursan poul lavyann ki pei i bezwen e 29 poursan pork. Pour nou kapab esey ranvers sa sitiasyon nou ti deside donn incentive nou bann fermye pour prodwir. Nou’n donn 2.30 roupi pour sak kilo karkas poul ki’n prodwir e 6.50 roupi pour sak kilo pork,» minis ti konmanse.

«Depi zanvye ziska Septanm sa lannen prodiksyon poul in ogmant par 12 poursan konpare avek 2017 e pork li in plizoumwen reste parey. Lo kote poul nou ti pou vwar plis ogmantasyon me akoz problenm labatwar serten fermye ti prefere diminyen prodiksyon. La ki labatwar i operasyonnel depi sa mwan nou ekspekte ki prodiksyon i ogmante. Nou konvenki ki nou target 50% prodiksyon lavyann poul ek pork lokal i posib dan sa prosen 2-an. »

Sa minister i donn antou 6.2 milyon roupi konman sibvansyon ant Oktob 2018 e Zen 2019. Ladan i annan 3 milyon roupi pour poul e 3.2 milyon roupi pour pork.

Minis Bastienne ti osi devwale ki, byento, zot pou konmans pratik artificial insemination lo bann koson.

«Nou ti osi dir ki nou pou konstrir en nouvo labatwar Montagne Posée, me apre plizyer diskisyon ek evaliasyon nou’n vwar ki i pa posib pour konstrir laba. Apre diskisyon avek plizyer lotorite, nou’n tonm dakor ki meyer landrwa se Grand Anse Mahé. Nou pe finaliz plan pour sa landrwa e si tou keksoz i al byen nou a konmans konstriksyon boner lannen prosenn. Sa pou enkli labatwar pour white meat ek red meat. »

« Lo kote labatwar Praslin, nou’n fer diskisyon avek propriyeter sa landrwa e in tonm dakor pour fer en lesanz pour en morso later ek gouvernman. Mon minister pe esper Minister Later lo zot dezisyon. Lo nou kote, nou pe fer “scope of work” pour nou kapab konmans travay le moman ki nou ganny laprouvasyon. »

«Lo kote lekipman nou’n fini soumet lalis avek Minister Zafer Etranzer akoz larzan lekipman pou sorti anba fon 11enm EDF (European Development Fund). »

« Pour nou kapab ede dan nou zefor pour asir sekirite alimanter, i osi enportan ki nou rod fason pour diversifye nou portfolyo lavyann lokal. I ti nou swe pour entrodwi mouton, nouvo lespes kabri, bef lavyann ek bef dile sa lannen, dan en nouvo Sant Zenetik. Nou’n ganny en retar pour rezon transportasyon e landrwa kot pou met sa bann zannimo. Nou pe finaliz sa 2 size e nou pou kapab konfirm sa demars tre byento,» minis ti azoute.

 

Eliminasyon pestisid

« Lo nou stasyon resers Anse Boileau, nou’n konplet resers lo bred ek leti e resers pe kontinyen lo kokonm; tou le trwa legim i lo nou lalis 15 fri ek legim ki nou le prodwir lokalman san pestisid e langre sentetik,» minis ti fer resorti.

«Resers in montre ki nou kapab prodwi sa de legim, bred ek leti, san servi pestisid ek langre sentetik. Tre byento stasyon resers pe al partaz sa bann lenformasyon avek nou bann fermye pour ki a zot tour, zot a kapab prodwi parey. Pour sa arive nou pe travay lo en plan pour donn sa bann fermye ki enterese serten lankourazman. Nou a donn plis detay dan sa prosen 2 a 3 mwan.»

«Nou pe osi devlop en label bio e organic pour sa bann prodwi pour ki nou piblik i a konn pli byen ki zot pe manze.»

 

Lasirans

Lo size lasirans pour fermye, Minis Bastienne ti dir : «I nou swe pour ki tou fermye i annan en lasirans, en fason ki ler i annan kek dezas zot a kapab ganny konpansasyon. Malgre nou zefor ek negosyasyon sa pa’n posib sa lannen akoz lakonpannyen lasirans pa ankor fini rezourd size reinsurers lo zot kote. Zot in konfirmen ki zot pou kapab donn lasirans fermye aparti le 1 Zanvye 2020. Lakonpannyen lasirans pe egzize ki i annan omwen 100 fermye ki pran lasirans pour fer sa scheme posib. »

 

Victoria Market (bazar)

«Bazar Victoria i en size ki detanzantan i ganny leve. Mon ti enform sa lasanble lannen pase ki nou ti pou antreprann serten travay dan bazar pour ogmant sirkilasyon ek lizyenn. En proze mazer ki pe al konmanse se en nouvo landrwa pour bann bouse. Parey mon ti eksplike, zot pou sorti kot zot ete pour vinn dan sa bout bazar vizavi avek Pagoda. Pou annan fasilite pour 5 bouse. »

 

Nouvo linisyativ

«Nou’n idantifye 3 morso later ki nou pe al met lenfrastiktir lo la pour donn nou bann zenn pour fer prodiksyon. Pandan bann lannen ki’n pase Lekol Lagrikiltir in donn formasyon plizyer zenn ki annan plizyer leksperyans e ki sirman kapab konmans zer en laferm e pran larelev dan sekter agrikol.»

«Alor, minister i annan lentansyon konstrir en kazo poul lavyann ki kapab pran 10,000 poul, en laferm koson ki kapab pran omwen 100 koson e en shade house lo omwen 500 met kare.»

«Sa trwa fasilite pou annan tou son lenfrastriktir neseser e i pou ganny lwe avek 2 ou 3 zenn ki’n konplet zot letid kot lekol lagrikiltir. Sa bann zenn pou kapab swazir lekel parmi sa trwa kategori laferm ki zot enterese avek. »

« En sistenm pou ganny met anplas pour resevwar bann lentere e apre seleksyon a ganny fer. Nou napa dout ki nou bann zenn pou vreman pran sa loportinite avek bokou lantouzyasm. Ler sa nouvo linisyativ in byen etabli, nou ekspekte propaz li lo en pli gran lanpler,» minis ti konklir.

 

 

 

 

 

                                                                                                                                

                       

 

 

 

 

 

More news