Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

National Assembly

Dan Lasanble Nasyonal |11 September 2019

Demars gouvernman pour reaste later avek SPPF/Parti Lepep i domin premye sesyon

 

Ziska aprezan in kout gouvernman anviron 7.4 milyon roupi pour reaste menm pri ki i ti vann 10 bout later ki parti SPPF/Parti Lepep konmela United Seychelles ti aste dan bann lannen 1993 anmontan e negosyasyon i ankor pe kontinyen pour ariv lo en desizyon konsernan bann morso ki annan batiman lo la e ki’n fini devlope.

Minis responsab pour Lakaz, Later, Lenfrastriktir ek Transpor lo Later, Madanm Pamela Charlette ti donn sa bann detay Lasanble Nasyonal yer bomaten letan i ti pe reponn en kestyon Notis Prive lo size sa bann later demande par dirizan lopozisyon Msye Wavel Ramkalawan.

Kestyon Msye Ramkalawan i vin apre en mosyon table resaman par Onorab Flory Larue ek deklarasyon gouvernman konsernan retour bann later ki SPPF/Parti Lepep/United Seychelles ti’n gannyen oubyen aste avek Leta dan sa bann lannen.

I ti anvi en lalis, lokasyon ek nimero tou later ki’n ganny donnen, vann oubyen pas en bay avek SPPF/PL/US, dat ki tou sa bann tranzaksyon ti ganny konplete, dat e atraver ki mwayen ki peyman ti ganny fer, lekel ki ti sinyen lo lapar sa parti, kote larzan ti ganny depoze e ki prosedir ti ganny swiv pour sa parti ganny sa bann later, lalis, lokasyon ek nimero tou later ki’n fini retourn pour Leta e konbyen eski sa in kout Leta e konbyen i pou koute pour bann lezot later ki ankor an negosyasyon.

Dan son larepons, Minis Charlette ti fer resorti ki swivan mosyon e deklarasyon konsernan retour sa bann later, son minister ti komans en resers kot biro lanrezistreman later pour idantifye tou later ki ti’n vann ou pas bay par gouvernman lo non SPPF/Parti Lepep/United Seychelles. A sa pwen, Minis Charlette ti donn en lalis, lokasyon par distrik, nimero e konbyen tou sa bann later ti koute e dat ki tou sa bann tranzaksyon ti konplete.

Konsernan mwayen peyman, Minis Charlette i dir sa letan ki son minister in gannyen pour donn larepons Lasanble lo sa size later pa’n permet zot pour rod sa bann detay. An sa ki konsern kote larzan ti ganny depoze, Minis Charlette i dir normalman tranzaksyon lavant later larzan i peye dan kof gouvernman atraver Minister Finans e ki zot pou bezwen konsilte Minister Finans pour rod detay sa bann peyman.  

Konsernan prosedir ki ti pe ganny swiv, Minis Charlette i dir baze lo fason ki later ti pe ganny zere sa letan, okenn endividi ou lakonpannyen ti kapab idantifye en bout later e demann gouvernman pour aste e pandan sa letan gouvernman ti napa okenn lofis ou fasilite dan bann distrik pour anmenn son servis pli pre avek dimoun dan kominote. Ti prensip e polisi gouvernman sa letan pour desantraliz bann servis e anmenn zot pli pros ek dimoun dan kominote. Alors later ki ti vann avek sa parti o pouvwar ti pou envesti dan bann fasilite kominoter.

Minis Charlette i dir i pour sa rezon ki lo bokou sa bann later i annan sant kominoter, daycare centre, biro ladministrasyon distrik, bazar, e biro manm Lasanble parmi lezot.

Minis Charlette ti osi donn Lasanble detay lo bann later ki sa parti in fini revann avek gouvernman lo menm pri ki zot ti ganny orizinalman aste. Pour bann lezot later ki ankor anba negosyasyon, Minis Charlette i dir diskisyon i ankor pe kontinyen avek parti pour negosye bann ki annan batiman lo la e ki’n fini devlope.

Kot i konsern kote peyman tou sa bann later ti ganny fer minis i dir i pou pran son apepre 3 mwan pour al kot Minister Finans pour rod tou sa bann tranzaksyon e ki son minister pou met anplas en task force pour lyez avek Minister Finans lo sa size.

Touzour konsernan tranzaksyon peyman, Msye Ramkalawan ti dir ki resi tou larzan ki’n peye pour sa bann tranzaksyon i bezwen atase avek bann lezot dokiman dan fayl e menm si i annan dokiman lavant ki montre in annan transfer, i annan posibilite ki sa bann larzan pa’n zanmen antre dan kof gouvernman. Me lo son kote, Minis Charlette i dir in bezwen annan peyman e vi ki i annan enpe dezord dan sa bann dosye i pou pran enpe letan pour zot rode.

Ti annan bokou lezot kestyon lo sa size parey polisi gouvernman sa lepok ki ti en morso later par endividi me parti opouvwar li i ti kapab aste 10 morso anmenmtan. Lo sa pwen Minis Charlette ti eksplike ki sa polisi ti aplik pour devlopman rezidansyel me non pa pour devlopman biznes.

Vi ki pour bokou kestyon ki ti leve Minis Charlette ti napa larepons e detay pour donn bann manm, i pou bezwen retourn dan Lasanble dan en lot sesyon pour anmenn sa bann detay ek leklersisman lo sa bann tranzaksyon.

 

 

More news