Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Domestic

  ‘Theatre Des Palmes’ pe al demolir pour fer nouvo batiman   |29 October 2022

   ‘Theatre Des Palmes’ pe al demolir pour fer nouvo batiman   

Serten eleman ansyen batiman pou ganny garde

 

Demars in konmanse pour rekonstrir batiman ‘Theatre des Palmes’, ki sitie Mont Fleuri, olye fer renovasyon lo sa vye batiman.

Yer bomaten direkter egzekitif Konsey Nasyonal pour Lar ek Artizana, Jimmy Savy, akonpannyen par direkter Lekol Lanmizik ek Ladans (School of Performing Arts), Pierre Joseph, ti vizit sa batiman avek en lekip sorti kot Lazans Lenfrastriktir Sesel, dirize par depite sef egzekitif Keith Arnephy, pour vwar leta sa batiman ki en moniman nasyonal e konman zot pou fer sa konstriksyon.

Plan inisyal sete pour fer renovasyon lo sa batiman ki ti reouver an 2013 apre en reparasyon entansif. Me son kondisyon letan kontrakter ti konmans travay lo la 2-an pase ti fer ki zot ti bezwen revwar sa desizyon e la demars ti konmanse pour rod permisyon lo nivo konsey minis pour tanporerman tir batiman ‘Theatre des Palmes’ lo lalis bann moniman dan pei, pour ki i kapab ganny demolir e rekonstrir.

Fodre note ki sa batiman ti pe deservi etidyan ‘School of Performing Arts’, e i osi tonm anba direksyon sa lekol. 

Direkter sa lekol, Pierre Joseph, i dir ki renovasyon ti’n deza konmanse avek sanzman twatir, ki ti pe met presyon anplis lo vye striktir.

I dir ki demann ki’n ganny fer avek konsey minis se ki konstriksyon i fer, me serten eleman sa batiman i reste kot zot gard son fasad e serten eleman larsitektir.

«Anba serten miray nou oule gard li avek son striktir laso me selman nou pa pou kapab fer sa bout anba vin teat. I a vin parey en pti mize avek de lasal repetisyon pour bann zanfan, e lakey e fasilite twalet. Apre nou ava fer anler vin plito sa striktir ki siport tou sa santenn dimoun ki vin get en performans kot la i ava annan son lasal,» dapre Msye Joseph.

Fodre note ki i annan plis ki 2-an depi ler travay renovasyon in bezwen arete e tou sa letan in napa landrwa pour bann etidyan travay.

I pa kler konbyen sa proze konstriksyon pou koute me anba proze inisyal pour renovasyon 4.3 milyon roupi ti’n bidzete. Plis ki 300 mil roupi ti’n fini depanse lo premye kontrakter ki ti’n konmans fer serten pti travay avan arete.

E la dapre Msye Joseph, sa balans ki reste ava servi pour sa kontriksyon e enn fwa zot fer plan sa batiman, zot ava fer demann pour bidze adisyonnel kot i neseser.

Lo son kote, Msye Savy ti dir avek medya ki enn fwa konplete zot ekspekte annan en nouvo batiman avek serten eleman sa moniman.

«Nou ekspekte vwar en nouvo batiman, me kit serten son eleman kiltirel. En batiman ki menm si i tenir son laspe kiltirel me ki modern, e ki kapab reponn sa bezwen, par egzanp lakantite etidyan ki vin isi. Nou ava konstrir li enpe pli o e ki zwenn tou lobzektif sa landrwa e sa se pour teat, ladans ek lezot form lar ki fer la anndan,» dapre Msye Savy.

I dir ki aktyelman dan pei napa bokou landrwa kot i kapab annan performans apard kot Teat Nasyonal ki son kapasite i 164 dimoun, e Sant Konferans Enternasyonal ki plito servi par bann artis etabli. I dir i alors enportan rekonstrir en nouvo lasal teat o pli vit posib, prensipalman pour lekol ‘performing arts’.

Plan sa batiman i ekspekte pare apartir Desanm sa lannen e tou prosedir pour rod kontrakter apartir lafen Mars lannen prosen.

Si tou keksoz i al dapre plan, sa batiman pou fini pare boner 2024.

Theatre les Palmes’ ti ganny konstrir boner an 1930 konman en landrwa akomodasyon pour viziter e son non inisyal sete Hotel des Palmes. I renonmen pour abrit 50 zofisye Alman ki ti sirviv en latak le 8 Me 1941 letan en bato Britanik, HMS Cornwall ti fer eksploze en bato lager Alman dan zanmerant Farquhar e fer li koule. Sa 50 sirvivan Alman ti ganny anmennen Mahé e reste kot sa letablisman.

Depi 1955 a 1960 sa batiman ti en lenstitisyon pour bann relizye ek formasyon pedagozik etidyan Seselwa ki ti oule vin ‘Les frères’ kretyen.

Nou seleksyon portre i montre delegasyon pandan zot vizit kot batiman ‘Theatre des Palmes’.

Patsy Canaya

 

 

 

More news