Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Entertainment

Legzibisyon lar i eksplor tenm ‘Idantite Kreol’ |11 October 2022

Legzibisyon lar i eksplor tenm ‘Idantite Kreol’

Envite pe admir serten travay dan sa legzibisyon

• Piblik i ganny envite pour vizite e vot pour zot meyer

 

Se atraver en melanz travay lar diferan stil ek teknik ki ven artis in enterpret kwa ki zot panse i zot idantite kreol.

‘Lekel Ou Idantite Kreol?’ i depi yer ofisyelman ouver dan Mize Listwar Nasyonal pour donn piblik en apersi lo koman zot swazir pour reprezant zot leritaz kreol, lafason zot in ganny elve ensi ki zot stil lavi.

Se Lazans Kreativ Sesel ki’n met sa legzibisyon ansanm alokazyon selebrasyon sa 37enm Festival Kreol.

Zisteman pour ouver sa legzibisyon en mwan, direkter egzekitif Lazans Kreativ Sesel, Emmanuel D’Offay, ti dir ki bann artis in ganny demande pour travay lo sa tenm, akoz i en kestyon ki «nou tou nou bezwen kontinyelman pe demann nou lekor konman en pep kreol, en Seselwa, e konman en patriyot. Akoz en pep san idantite i en pep san nanm».

I dir ki sa legzibisyon se osi pour sak Seselwa osi poz zot lekor sa kestyon akoz lar dan tou son laform i sa katalis ki enspir e fors sak dimoun pour rod larepons atraver kouler, laform ou tekstir parmi lezot.

I’n osi aplodi zenn artis ki’n partisip dan sa legzibisyon akoz i dir sa i en lespwar pour lar Sesel akoz i annan ki pe pran labar.

I’n ankouraz zot pour kontinyen menm avek defi akoz i annan lenvestisman ki pe fer nasyonal pour siport zot. La i ti anons louvertir en nouvo galeri avan lafen lannen kot Domaine de Val des Pres zisteman pour ofer plis plas pour zot egzibit zot travay.

Msye D’Offay in osi demann bann paran pour siport e ankouraz zot zanfan ki anvi pran lar konman en karyer.

«Ler en zenn i dir nou i anvi fer lar, menm si i en etidyan ki ganny tou ‘A’, pa dir li al fer en lot metye oubyen pour demann li ‘kote lar pour anmenn ou’. Akoz lar se sa remed pour bokou defi sosyal e personnel. Lar i en terapi pour lasante mantal, pour retard alzheimer e dementia. Lar i en terapi pour depresyon, lanksyete, lar se nouritir nou nanm,» Msye D’Offay i dir.

Se zenn ‘curator’, Karine Zialor, ki’n konsevwar e met ansanm sa legzibisyon pandan trwa zour; premye fwa ki i fer sa travay li tousel.

Dan sa ven artis ki an egzibit, parmi i annan onz madanm, ensi ki kat nouvo artis ki pe ekspoz zot travay pour premye fwa akote bann renonmen tel ki Egbert Marday, Charles Dodo, Juliette Zelime e Frances Chang-Him.

Seychelles NATION ti koz avek detrwa artis, parmi Charles Dodo, ki’n servi en melanz (mixed media) tel ki bann vye bout lakord ki in ranmase partou dan lanmer, papier machee ek lapentir.

I pa’n servi dimoun, me plito en pye lafous, en ‘miltipliyan’, pour demontre sa pep kreol.

«Parey ou vwar i annan en losean, sa bann dimoun in bezwen bouze, travers en losean pour ariv lo nou zil , e apre mon’n servi sa bann lakord resiklaz pour montre konmansman sa nasyon konman en pep, aprezan in miltipliye, avek sa bann diferan rasin, evantyleman lo sa zil in ranpli. Mon pa’n anvi servi dimoun, plito en keksoz senbolik,» Msye Dodo i eksplike.

Pour Frances Chang-Him, in oule enkli lamazorite keksoz ki in kapab dan son tablo, e in tous plito lo son lavi konman ti ete an grandisan. Sa artis ki’n fer en travay realist i dir in oule «met tou keksoz dan en gro marmit» akoz i demontre tou kontinan ki letan zot in vin ansanm, in donn en zoli melanz.

«Kot lekol nou ti abitye tann zistwar Soungoula ek frer torti, sa ki nou ti fer lontan, triy diri dan lavann, bros lo plans dibwa, se bann keksoz ki mon manke konmela. E mon’n met St Paul akoz plis ki lanmwatye mon lavi mon’n al lanmes laba e lanmes letan i fer an kreol. I spesyal li akoz nou nouvo testaman i an kreol, e ler nou loue nou bondye, nou fer dan nou prop langaz. Apre larestan ki ladan i tous nou tradisyon e divertisman tipikman kreol,» dapre Manmzel Chang-Him.

Artis Doris Nourrice, ki pe fer lar pour en ventenn lannnen, in oule re-afirm lidantite Seselwa atraver son tablo ki montre de personaz ; enn ki otantik reprezante par li, ki byen dan son lapo konman en kreol Seselwa, e en lot ki konfize.

Sa artis ki dir son stil i for lo realist e kreolite, in osi oule demontre sa konmansman nasyon kreol Seselwa.

«I annan bokou nou dir nou Seselwa selman nou oule imit sa ki etranze i fer e pa oule aksepte sa ki nou ete. Mon’n demontre, otantisite, imilite, e sa re-afirmasyon, fyer ou lidantite.»

Pour zenn artis Daniel Dodin aze 36-an, e ki pe fer lar pour sa dernyen 20-an, son tablo i demontre keksoz ki’n tann nonmen, me pa neseserman pe viv la an se moman. Sa artis in fer plizyer resers arsiv pour reprezant son idantite kreol dan sa travay lar. Son stil i enn semi-abstre.

« Mon’n anvi montre ki lontan ti annan sa latmosfer sosyal ki ti gou, dimoun pe asize e koze. Konmela lavi in sanze e tou dimoun i prese, ou pa pou vwar dimoun pe asize bazar avek zot pake pwason pe koze.”

Zenn artis 22-an, Chloe Theresine, ki son paran i Seselwa me li in ne e grandi Langleter, sa i premye legzibisyon i partisip ladan. Sa artis pe fer lar depi en tre zenn-az, e i annan en an depi in bouz Sesel.

«Vin isi in en melanz kiltir pour mwan, e en fason pour mwan trouv mon lekor e konpran mon lidantite kreol. Se sa ki mon pe fer pandan sa dernyen lannen e sa travay lar i demontre mon stil  

UK e isi e melanz ansanm avek kouler ek lanatir. In pli ed mwan entegre, e konman mon santi mwan konman Seselwa,» dapre Manmzel Theresine.

Veteran artis skilpter, Egbert Marday, li i pe montre son ‘kabo soter’, an servan en tron dibwa santol, pour demontre rezilyans pep kreol.

“Sa kabo soter i annan en lipye dan delo, e en lipye lo later, kot i adapte tre byen, i son lenterpretasyon pep kreol, nenport pei kot zot sorti, zot adapte tre byen e zot rezilyan,” Msye Marday i dir.

Lazans Kreativ Lar Sesel pou rekonpans trwa artis konman en form lankourazman e yer bann envite ti kapab konmans vot pour zot meyer. Apartir ozordi se manm piblik ki vizit sa legzibisyon ki pou swazir zot meyer travay. Gannyan pou anonse lafen Oktob.

Lezot artis ki’n egzibit zot travay i Jude Ally, George Camille, Mona Camille, Ryan Chetty, Christine Chetty-Payet, Allen Comettant, Beverly Durand, Kaela Eden, Barry Gertrude, Michelle Griffiths, Gaia Perolari, Sophie Perolari, Leon Radegonde, Juliette Zelime koni koman Jadez.

Legzibisyon ‘Lekel ou Idantite Kreol’ i ouver toulezour 9er a 4er apremidi kot Mize Listwar Nasyonal, anvil.

 

Patsy Canaya

Portre par Joena Meme

 

 

 

 

 

 

 

More news