Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Domestic

Lanmes Anse Royale pour selebre Lafet Travayer |03 May 2021

Lanmes Anse Royale pour selebre Lafet Travayer

‘Travay i en drwa fondamantal pour tou imen’ – Levek Allain Harel

 

Levek Dyosez Port Victoria, Monsenyer Allain Harel, in dir ki travay i en drwa fondamantal pour tou imen e akoz i en drwa fondamantal, tou dimoun dan lotorite i bezwen donn loportinite tou adilt pour ganny zot drwa pour travay e kot zot pa kapab zot bezwen met anplas bann mwayen e mekanizm pour ed bann ki napa en travay.

Monsenyer Harel ti dir sa dan son lomeli pandan enn bann lanmes ki i ti prezide dan parwas St Joseph Anse Royale pour komemor Lafet Travayer le 1er Me.

Fodre dir ki sa lannen pour selebre Lafet Travayer parwas St Joseph, ki patron bann travayer, ti’n organiz kat lanmes diferan ler olye zis de parey in leka dan bann lannen pase e sa avek bi pour anpese ki bokou pelren i groupe anmenmtan pour anpes propagasyon viris korona.

Parwas ti’n ganny permisyon pour organiz son kat lanmes – 7er bomaten, 10er, 1.30 e 4er apremidi – apre ki tou protokol e mezir lasante piblik ti’n met anplas. Fodre dir ki lannen pase ti napa okenn gran selebrasyon pour Lafet Travayer Anse Royale.

Sa enn lanmes ki Monsenyer Harel ti prezide 10er bomaten ti asiste par Prezidan Wavel Ramkalawan ek son madanm, Vis-Prezidan Ahmed Afif ek son madanm, plizyer minis, manm Lasanble Nasyonal, plizyer lezot zofisye gouvernman osi byen ki bann pelren sorti dan diferan parwas.

Monsenyer Harel ti fer resorti ki sak 1er me i en lokazyon pour reflesir, pour priye e fer memwar Sen Joseph ki ti en zonm e en legzanp pour bann travayer.

Monsenyer ti profite pour salye bann sendikalis e bann lasosyasyon ki pe travay pour promouvwar byennet bann travayer.

“Alors ki lemonn antye pe depi plis ki enn an sibir bann divan en siklonn ki apel Kovid-19, avek tou bann konsekans saniter, ekonomik, sosyal, edikatif ou ot ki nou tou nou konnen, nou bezwen pran letan pour reflesir e pour priy pour bann travayer.”

I ti fer resorti ki menm si Sesel pe viv en serten akalmi lye avek nou lekonomi ki pe repran, nou bezwen realize ki nou ankor dan en peryod ensertitid akoz tou keksoz i lye avek mondyalizasyon e nou pa zanmen san poursan an sekirite.

“Nou bezwen toultan konsyan nou vilnerabilite,” i ti dir e in lans lapel pour ki tou Seselwa i reste virzilan e menm si i difisil nou bezwen kontinyen swiv tou bann mezir pour anpese ki sa viris i propaz plis.

Pour ed tou sa ki ti prezan reflesir lo lenportans travay Monsenyer Harel ti fer referans avek en let Lepap Jean 23 an 1961 dan ki i ti dir ki pour et bann konstrikter e artizan lape nou bezwen travay e ki tou dimoun i annan drwa e devwar pour travay.

I dir travay i en devwar enportan ki fer dimoun vin otononm pour nourir, abiye, ganny en lozman, sonny son lekor ek son fanmir ki an retour donn li son dignite.

“En zonm otononm i annan en lafyerte ki lezitim e sa i form parti dignite imen. Travay i fer dimoun partisip dan devlopman sosyete e permet dimoun sosyalize.”

I dir ki pandan sa pandemik nou’n sirprann koman bann metye ki pa tro popiler e byen peye ti montre zot lenportans e litilite pour byennet tou dimoun.   Monsenyer ti osi koz lo lenportans pour sak travay e travayer byen ganny valorize e ganny en saler ki non pa an fonksyon prestiz me enn ki an fonksyon litilite sosyal sa travay ki pe ganny fer.

Monsenyer in osi demande ki bann travayer i annan drwa pour donn zot lopinyon e partisip dan fonksyonnman zot landrwa travay e in osi demann tou bann travayer pour zwenn bann groupman e lasosyasyon travayer pour kapab reflesir lo travay e promouvwar zot byennet koman travayer.

“Travay i en vokasyon, Bon Dye in kre nou pa koman bann robot me avek en fakilte pour panse, pour azir e kre bann lyen solidarite e fraternite e Bon Dye in konfye nou par travay pour pourswiv son kreasyon.

Me dan son refleksyon lo travay Monsenyer Harel in osi demann tou dimoun pour osi pran kont non selman zot drwa me osi zot devwar ki relye avek travay.

I ti fer referans avek St Paul ki ti kontan dir ki si en dimoun pa anvi travay, ki i pa manze.

“I dir ki dan sa lannen kot Dyosez pe envit tou dimoun pour pran plis swen a lafanmir i enportan fer rapel ki saler en travayer i destinen a lafanmir ki alabaz sosyete e sanmenm alor ki i pa posib pour depans ou saler dan en ekse labwason oubyen dan kazino.

“Tou travayer par zot sans responsabilite zot ganny envite pour met zot talan e zot bon travay o servis lezot. I dir i pa zis ki serten dimoun i profit stabilite zot travay pour fer minimonm e zis esper zot saler lafendimwan akoz sa pa diny e fodre pa bliye ki sa i larzan tou bann ki travay e kontribye. I dir i osi pa normal ki serten dimoun i profit zot sitiasyon pour fer bann profi ki pa onnet atraver koripsyon, move gouvernans, konfli lentere, vol e lezot mwayen akoz sa i fer nou perdi nou valer koman imen. Me nou bezwen travay konsansyezman, donn le meyer de nou menm.

I’n fer resorti ki si lasosyete i fer tou son mye pour protez nou, nou osi nou bezwen fer nou kontribisyon.

I’n fer resorti ki si nou etidye byen St Joseph nou pou dekouver en zonm ki ti tre serye, en zonm parol ki ti konn pran son responsabilite e misyon ki Bon Dye ti’n konfye li pour pran swen avek Zezi e ki i ti konnen koman pour kolabor avek Bon Dye pour transmet son savwar fer e osi en savwar viv avek Zezi en keksoz ki in demann tou dimoun dan sosyete pour fer.

Sa lanmes ti osi annan en 1er lektir ki ti tire dan Liv Lazenez e i ti baze lo travay lakreasyon e osi repo apre travay ki enportan. Sa lektir ti lir par Minis pour Ledikasyon Dr Justin Valentin.

Levanzil ki ti tire dan Liv St Mathieu li i ti baze lo Zezi garson sa sarpantye ki ti pas son letan prese dan tanp.

Fodre dir ki apre ki lannen pase ti napa bann selebrasyon lafet St Joseph akoz Kovid-19, bann parwasyen e pelren sorti dan bann diferan parti Mahé i dir zot in byen apresye zefor ki’n fer sa lannen pour permet zot vin komemor St Joseph e selebre Lafet Travayer parey in tradisyonnelman leka.

“Mon’n vreman apresye bann zefor ki’n fer pour permet bann travayer vin asiste lanmes Anse Royale,” en madanm ki reste Baie Lazare ki ti asiste lanmes 10er ti dir.

I ti fer resorti ki akoz in annan plizyer lanmes legliz pa ti plen e sa ti permet annan distansyasyon sosyal.

Pour Per Colin Underwood, kire parwas St Joseph, i dir ki zis pour sa premye lanmes 7er bomaten ki legliz ti vreman plen tandis ki lezot ti annan mwens dimoun.

“Mon vreman kontan akoz mon krwar sa ki parwas ti’n anvi fer nou’n reisi e tou keksoz in mars byen e nou vreman kontan,” Per Colin in dir.

Fodre dir ki avek sa pandemi ki ankor la ti napa okenn benediksyon zouti ou lanmen pandan bann lanmes.

Per Colin i dir komite organizasyon i vreman satisfe menm si zot pa ti ganny permisyon pour organiz okenn lavant apre bann selebrasyon. Me in eksprim lespwar ki keksoz ava meyer lannen prosenn.

Bann portre ki akonpanny lartik i montre enn de moman for lanmes ki ti fer 10er bomaten.

 

Marie-Anne Lepathy

 

 

 

 

 

 

More news