Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Domestic

Mesaz par Madanm Marie Flora Ben David, sef egzekitif Lenstiti Kreol Sesel pour Lazournen Enternasyonal Lalang Maternel selebre le 21 Fevriye |22 February 2021

Mesaz par Madanm Marie Flora Ben David, sef egzekitif Lenstiti Kreol Sesel pour Lazournen Enternasyonal Lalang Maternel selebre le 21 Fevriye

Madanm Ben David

«Promouvwar miltilengwizm pour lenklizyon dan ledikasyon ek lasosyete»

 

«Lide pour selebre en tel lazournen ti ganny aprouve dan konferans zeneral UNESCO an 1999 e i ti ganny selebre dan lemonn pour premye fwa an 2000. UNESCO i krwar ki bann lalang ek miltilengwizm i kapab fer progrese enklizyon, atenn bann lobzektif devlopman dirab e fer viv sa prensip pa les personn deryer. Sa menm lorganizasyon i krwar ki ledikasyon fonde lo Lalang maternel i devret konmans dan pti lanfans akoz proteksyon ek ledikasyon pti lanfans i fondman laprantisaz.

«Pour sa selebrasyon Lazournen Enternasyonal Lalang Maternel, UNESCO pe osi demann bann dirizan ki fer desizyon politik, edikater, ansennyan, paran ek fanmir pour angaz zot an faver enklizyon dan ledikasyon ek lasosyete pour fer ki ledikasyon i repran e progrese dan sa sitiasyon Kovid-19.

«Fodre note ki sa sitiasyon Kovid-19 pa’n anmenn zis maler oubyen move moman me in osi donn lezel nouvo kreasyon, nouvo fason vwar lemonn, nouvo fason viv e meyer fason pour batir nou rezilyans. Si i annan en moman ki nou lalang Kreol Seselwa in vin pli for e vibran se sa sitiasyon sanniter ki’n pous Minister Lasante pour servi lalang maternel pour edik e enform nou pep.

«Annou selebre sa diversite kiltirel e lengwistik akote miltilengwizm konman en lafors pour lape ek devlopman soutenab. En kiltir lape i kapab konstrir selman dan en lespas kot tou dimoun i servi son lalang maternel plennman e libreman dan tou sirkonstans lavi.

«Diversite kiltirel e lengwistik i kapab ganny manifeste diferan fason.Par egzanp fason koze bann trwazyenm az i kapab diferan avek langaz bann zenn. Si nou pran legzanp en pli pti selil lasoyete, nou kapab vwar i annan deza sa diversite; sak manm i inik. Sa ki ini tou manm sa fanmir se respe ek latolerans. Rekonnesans ek respe pour diversite kiltirel dan domenn langaz i enspir en solidarite baze lo sa konpreansyon, latolerans, dyalog e tou sa ki favoriz litilizasyon bann lalang maternel.

«Sa tenm i envit nou pour rekonnet ki bann lalang maternel dan nou fonksyonnman toulezour i favoriz alafwa legalite bann sans ek sikse tou bann zanfan. En larises e reprezant en potansyel ki kapab maksimiz kreativite ek bann konpetans dan bann aktivite devlopman.

Parey nou pe lit pour met lafen avek Kovid-19 ek tou son bann lenflians, annou milit pour promouvwar e prezerv nou lalang maternel; Lalang Kreol Seselwa ek nou kiltir.»

 

Kominike sorti kot Lenstiti Kreol Sesel

 

More news