Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive -Seychelles

FTC pou byento annan en depite sef egzekitif |30 July 2015

Fair Trading Commission (FTC) pou byento annan en depite sef egzekitif. Sa i swiv laprouvasyon inanim en lamannman dan lalwa FTC ki ti vin anfors an 2008.

Minis pour Finans, Komers ek Lekonomi Ble Jean-Paul Adam ki ti prezant sa lamannman, ti dir ki kreasyon en pos depite sef egzekitif dan FTC pou ede prezerv plis bann biznes osi ki konsonmater Seselwa.

I ti azoute ki sa i neseser akoz lanvironnman ekonomik in sanze depi reform ekonomik an 2008, ki’n anmenn plis posibilite e en lot dimansyon ekonomik pour bann biznes.

«I neseser ki bann lazans gouvernman i annan en depite, pour fer zot desarz zot bann fonksyon pli byen e asir kontinite dan labsans sef egzekitif,» minis ti dir ler i ti koz an zeneral lo bann lazans gouvernman.

Spesifikman lo FTC, i ti fer remarke ki son rol in vin pli gran e in anmenn en vre lenpakt an se ki konsern proteksyon konsonmater. Sa in evidan atraver bann lanmann, ranboursman ek konpansasyon ki aksyon FTC in fer bann biznes peye.

Minis Adam ti osi soulinyen ki «ler ou dan en lekonomi ouver ki permet marse lib, serten endividi ou lakonpannyen i abiz lo la».

«I donk enportan pour ranforsi kapasite ek konpetans FTC,» i ti dir, an eksplikan ki FTC i bezwen egzers sa pouvwar endepandan pour fer lanket e konsey gouvernman kot i bezwen revwar bann polisi lo bann evantyalite ki i pa’n prevwar, sirtou dan en pti lekonomi parey Sesel.

Sef zafer gouvernman dan Lasanble, Onorab Marie-Antoinette Rose, ti dir ki depi son kreasyon, FTC in mank sipor lezot lazans me ki in annan bokou amelyorasyon dan sa domenn ofir bann lannen.

I ti souliny lenportans FTC pour rezourd konfli, sirtou avek laksesyon resan Sesel dan WTO  (World Trade Organisation).

«FTC i bezwen annan tou striktir e mwayen neseser pour zwenn lekspektasyon bann biznes e piblik,» i ti dir.

Onorab Rose ti ensiste ki Sesel i aprezan devlope e ki gouvernman i devret asire ki i fonksyonn parey en pei devlope e ki i kontinyen progrese.

Manm elekte pour distrik Les Mamelles, Onorab Emmanuel Fideria, ti lo son kote ensiste lo nesesite pour pini bann ki fer profi lo ledo malere.

I ti kalifye sa pratik konman «en krim» e i ti sit sekter konstriksyon ek lokasyon batiman konman bann legzanp kot sa i deroule.

Onorab Melval Dugasse, manm elekte pour Anse Etoile, ti demande ki nou pa zis azir kont marsan me kont tou bann ki pa respekte drwa konsonmater avek prodwi ki pa akseptab oubyen pa lo standar.

I ti montre ledwa lo bann labank ek lakonpannyen telekominikasyon.

Sef lopozisyon dan Lasanble, Onorab David Pierre, ti osi ensiste lo proteksyon konsonmater, sirtou bann ki pli vilnerab.

I ti dir ki nou devret asire ki marsan i respekte lalwa proteksyon konsonmater e pa abiz lo zot. Pour sa, i ti azoute, nou devret adres bann defi tel ki mank resours imen ek finansyel e donn rekonpans ki permet retenir staf ki konpetan.

«En bon travay FTC a permet redwir pri lavi e adres lapovrete kot i egziste,» Onorab Pierre ti konklir.

«Sa proze-d-lwa i pti me son pwisans i gran,». Se dan sa fason ki manm elekte pour Cascade, Onorab Charles Decommarmond, ti konmant lo sa lamannman dan lalwa.

I ti azoute ki sa proze-d-lwa i en lapel for avek gouvernman pour larg lanmen FTC, enkli permet li pey son travayer en bon saler pour zot kapab an retour protez bann konsonmater ek pti biznes.

«Sa proze-d-lwa a donn plis ledan pour FTC mord pli byen,» i ti dir.

Onorab Decommarmond ti osi demann gouvernman ek Departman Ladministrasyon Piblik (DPA) «pour pa anpay bann lazans gouvernman» ler zot oule anploy bann bon travayer.

«Prezidan pe dir larg lanmen. Nou pa kapab annan en lot bout gouvernman ki anmar lanmen,» i ti ensiste.

Sef egzekitif FTC i ansemoman Msye Georges Tirant. Pa ankor anonse kan son depite pou ganny nonmen.

 

 

 

 

» Back to Archive