Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive -National Assembly

Kordgard Anse Aux Pins pou ganny rekonstrir |29 May 2015

Kordgard Anse Aux Pins ki annan anviron 50-an pou byento ganny demolir e rekonstrir.
Se Minis pour Zafer Entern Charles Bastienne ki ti dir sa dan sesyon demann kestyon dan Lasanble Nasyonal sa semenn. Manm elekte pour distrik Anse Aux Pins Meggy Marie ti’n demann minis ki pe arive avek reparasyon/konstriksyon sant lapolis Anse Aux Pins ki pe deservi plis ki en distrik.

Minis ti dir ki en evaliasyon fer par enzenyer divizyon planing in montre ki sa batiman pa ase for e solid pour fer bann travay reparasyon neseser ki ti'n planifye.

« Alor, lapolis in konstate ki i pou pli rantab pour demoli sa kordgard e rekonstrir en lot. Nouvo kordgard modern pou ganny konstrir akote sa enn aktyel. Sa proze pou konmanse sa lannen menm, » Minis Bastienne ti dir.

I bon note ki kordgard Anse Aux Pins i deservi distrik Anse Aux Pins, Au Cap, Pointe Larue ek Cascade. In estimen ki sa proze pou kout ant 5 a 6 milyon roupi e minis in dir ki zot pou servi larzan ki’n ekonomize atraver lezot proze dan son minister, lefe ki rekonstriksyon sa kordgard pa ti dan bidze sa lannen.

Si tou keksoz i al dapre plan, konstriksyon pou konmanse ver lafen Zilyet e i ekspekte konplete lafen sa lannen oubyen boner lannen prosenn. Sa i pou en batiman en letaz pour kapab ofer tou bann servis esansyel ki lapolis pe ofer e i pou anviron 600 met kare.

An repons kestyon lider lopzisyon David Pierre lo lakantite ka ki CID in anrezistre e konbyen ki’n al ankour, Minis Bastienne ti dir ki i polisi lapolis pour enform piblik lo pozisyon en case ki’n raporte. I ti dir ki ler en case i ganny raporte, i ganny rikorde dan lokirans e osi dan crime book. Apre, sa case i ganny donnen avek en zofisye CID pour ki lanket i konmanse. Sa zofisye CID i responsab pour travay lo sa case depi konmansman ziska i konplete e pare pour al ankour.

Par kont, minis ti dir, si napa ase levidans, oubyen konplenan ek akize i tonm lo kek lagreman, la sa zofisye i kapab ferm sa case.

«Pandan lanket, i responsabilite sa zofisye CID pour reste an kontak avek sa konplenan, pour esplik li deroulman ek pozisyon son case.  Sa pa’n touzour leka dan lepase, me lapolis pe met lanfaz pour ki sa zofisye i reste konnekte avek son kliyan/konplenan. Lapolis pe etabli prosedir pour ki enn fwa case i konplete, sa zofisye CID i anvoy en let pour enform sa konplenan lo ki’n arive avek son case,» Minis Bastienne ti dir.

I ti azoute ki fodre ki tou case i kapab reouver si i annan nouvo levidans.
Minis ti osi dir ki lepi le premye Zanvye lannen pase ziska le 31 Mars sa lannen, in annan en total 4,659 ka ki’n anrezistre kot CID. Parmi 369 in al kot lakour e 3,196 ka pa ankor ganny finalize.
I ti azoute ki pour ede redwir sa dele letan, depi mwan Avril, lapolis in desantraliz servis CID pour asir lefikasite sa servis.

“Aktyelman dan sak kordgard i annan an mwayenn 3 zofisye CID. Sak zofisye i ganny serten kantite ka pour travay lo la. Sa bann zofisye i kolekte levidans e idantifye okenn sispe, e esey rezourd sa bann ka dan en dele letan rezonnab. Sa nouvo lapros i ed dimoun dan kominote pour konnen lekel zofisye CID ki i pou an kontak avek pour konn okenn nouvo devlopman lo son case, Minis Bastienne ti eksplike avan azoute ki poursantaz bann ka ki al devan lakour in ogmante konsiderableman pour mwan Avril, sorti 8% pour vin 45.7%.

Lapolis in osi met anplas en lekip ki travay lo bann ka mazer, parey vyol, mert, vyolans, sa ki nou apel bann krim priorite (priority crime). Sa lekip i operasyonnel depi le premye Avril sa lannen e zot in ganny 13 ka pour travay lo la, e tou le 13 ka in reisi ganny detekte e al ankour.

Minis Bastienne in osi dir ki lapolis i annan lentansyon met anplas en sistenm modern pour rikord bann ka elektronikman. Sa nouvo sistenm i espekte ganny enstale sa lannen si tou keksoz i al byen.




 

 

 

» Back to Archive