Follow us on:

Facebook Twitter LinkedIn YouTube

Archive -National Assembly

Minis pour Zafer Entern Charles Bastienne dan sesyon demann kestyon dan Lasanble Nasyonal |27 May 2015

‘Lapolis pe fer zot mye pour piblik santi zot an sekirite’


Lapolis in adopte en nouvo lapros par vin plis pros avek kominote, me i kler ki i pou difisil pour konpletman elimin krim dan pei, me toudmenm zot pe fer tou zot posib pour redwir bann ka vol pour ki piblik i kapab santi zot an sekirite.

Minis pour Zafer Entern Charles Bastienne ti fer sa komanter dan sesyon demann kestyon dan Lasanble Nasyonal yer apre ki manm elekte pour Plaisance Roma Edmond ti’n demann li ki plan son minister lo progranm lapolis kominoter e pour entansifye sirveyans la ki en vag vol pe rekonmanse dan distrik Plaisance.

«Lapolis in entansifye lakantite gard dan bann kordgard pour asire ki i annan ase mendev pour fer patrol apye dan kominote. Patrol pe ganny fer apye pandan lazournen, apartir 8er30 bomaten e pe tous bann kanton, santye e bann black spots. Pour donn en legzanp, zofisye pe fer patrol Belvedere, Corgat Estate, Rochon, Forêt Noire, Copolia, Kan Frichot, Les Mamelles, etc,» Minis Bastienne ti dir.

I ti azoute ki sa i permet zot enterakte e vin pli pros avek kominote. I osi en metod prevansyon kont krim, e loportinite pour kolekte lenformasyon lo bann krim ek sispe.
Minis ti azoute ki sa bann patrol apye i ganny ranforsi avek patrol dan transpor e resaman lapolis in osi konmans fer patrol lo bisiklet.

«Lobzektif sa bann patrol se zisteman pour redwir lakantite vol ek lezot krim dan kominote. Statistik i montre ki i annan en pti logmantasyon dan lakantite krim ki’n ganny raporte pandan premye kar sa lannen 2015 konpare avek dernyen kar pour lannen 2014. Sa 3 dernyen mwan lannen pase ti annan 1,521 ka raporte, tandis ki pour sa premye kar 2015 in annan 1,567 ka raporte. Sa i reprezant en logmantasyon 3%.

Plizyer fakter in kontribye pour sa logmantasyon, parmi i bann nouvo prosedir ki’n ganny met anplas depi Mars sa lannen pour asire ki tou ka kriminel i ganny anrezistre, » Minis Bastienne ti eksplike.

I ti osi fer resorti ki dan kad nouvo lapros, lapolis i rikord tou statement bann konplenan ek viktim sirplas e non pa detrwa zour apre.
Sa bann ka i answit ganny refer avek bann zofisye CID ki’n ganny desantralize e ganny deplwaye dan bann stasyon.

«Tousala i anliny avek sa konsep community policying, kot tou i ganny fer lo nivo stasyon/kominote pour akseler prosedir, eksepte bann ka krim mazer. Lapolis pe konsantre bokou lo bann ka kas lakaz ek batiman e vole. Se la kot community policing i zwe en rol kle, akoz zot fer prevansyon atraver zot patrol ki frekan dan kominote e zot osi detekte bann sispe pli vit,» Minister Bastienne ti dir avan azoute ki lapolis in entansifye zot patrol dan bann landrwa kot zot remarke ki vol pe ogmante.

Minis ti note ki sa loperasyon i ganny fer konzwentman avek zofisye Respond Team ki avan ti apel PSSW, e zofisye lentelizans i osi entervenir si fodre.

Anba sa loperasyon, lapolis dan bann stasyon i rod lenformasyon lo bann sispe ki zot krwar i responsab, parfwa serten ti deza lo Wanted List,e la travay i entansifye pour rod e aret sa dimoun.

«I kler ki i pou difisil pour konpletman elimin krim dan pei, me lapolis pe fer tou zot posib pour redwir bann ka vol, pour ki piblik i kapab santi zot an sekirite. Malgre ki pandan sa premye kar lannen in annan en pti logmantasyon dan lakantite vol konpare avek dernyen kar lannen pase, lapolis pe vwar en rediksyon dan ka kas lakaz e vole. Mont Fleuri, enn bann distrik avek bokou problenm e konpleksite, pe vwar en rediksyon remarkab dan lakantite ka kas lakaz e vole,» minis ti dir.

I ti fer resorti ki semenn le 20 a 26 Mars, stasyon Mont Fleuri ti anrezistre 21 ka kas lakaz e vole. Pandan bann semenn ki’n swiv sa in gradyelman desann pour vin 19 ka e 18 ka pandan bann premye semenn Avril. Dernyen semenn Avril, stasyon Mont Fleuri ti anrezistre selman 6 ka kas lakaz e vole, e sa in pour ensi dir stabilize, lefet ki ant le 8 ek le 14 Me, stasyon Mont Fleuri in anrezistre selman 5 ka kas lakaz e vole.

«Tou sa la i rezilta sa bon travay community policing ki aprezan pe ganny fer dan en fason pli kordinen, pli koeran avek lasistans lezot departman dan lafors. Sa rediksyon dan ka kas lakaz e vole pa zis lo nivo Mont Fleuri me osi dan lezot distrik. An zeneral in annan en rediksyon konsiderab dan lakantite ka kas lakaz e vole dan pei. Semenn le 20 Mars sa lannen ti annan 47 ka kas lakaz e vole dan pei antye, e semenn le 14 Me sa lannen sa in redwir pour vin 24 ka, ki reprezant preski 50% rediksyon,» Minis Bastienne ti dir.

Ler i ti reponn kestyon lider lopozisyon dan Lasanble Nasyonal David Pierre lo si Minister Zafern Entern i kapab met prezans lapolis dan bann sou-distrik Rivière Anglaise vi ki bokou zabitan pe eksprim zot konsern vizavi ban vol ki pe arive pandan lazournen, Minis Bastienne ti dir :

«Rivière Anglaise osi pe benefisye atraver sa bann patrol, ki swa apye, dan transpor oubyen lo bisiklet. Rivière Anglaise i ganny kouver par zofisye kordgard santral e osi bann zofisye dan sa police post ki baze Ile Perseverance. I annan patrol regilye dan bann transpor, sa i ganny fer lizour konman aswar, e i osi annan foot patrol ki kouver bann pti santye ek landrwa izole, e sa i ganny fer lizour selman. Plis prezans lapolis lo teren pou ede redwir lakantite krim dan pei, e statistik sa bann semenn pe montre rezilta pozitiv. Lapolis pe evalye sitiasyon pour vwar kote fodre fer sanzman e firanmezir ki travay i progrese, sanzman neseser pou ganny fer. Mont Fleuri dimoun pe santi zot pli an sekirite, bann group obor semen dan serten landrwa pe konmans diminyen, dimoun ki ti lo lalis wanted pe ganny arete e kestyonnen e ganny anmennen ankour, kominote pe byen korpere avek lapolis, response time lapolis i pli vit e lapolis pe dousman dousman reganny konfyans manm piblik. »

 

 

 

» Back to Archive